
Frankenstein vekkes til live – en tidløs historie om ensomhet
2025-09-02
Forfatter: Olivia
«Det er levende!» – En klassiker gjenoppstår
Replikken «It's alive» fra Mary Shelleys banebrytende bok fra 1818 har blitt en ikonisk del av kulturen. Få har imidlertid lest den opprinnelige teksten, som inneholder det skremmende sitatet: «Nå vet jeg hvordan det føles å være Gud.»
Filmen med denne gjenkjennelige setningen ble første gang vist i kinosaler i 1931, og gjorde stor inntrykk med Boris Karloff i rollen som monsteret. I dag finnes det over 400 filmer som bygger på Shelleys grusomme, men gripende fortelling.
Ny visjon fra Guillermo del Toro
Den nyeste filmen som fører arven videre, er Guillermo del Toros versjon for Netflix, som har premiere i Norge 24. oktober. Før det, ble den vist på filmfestivalen i Venezia som en del av konkurransen om den prestisjetunge Gulløven.
Med stjernespekket rollebesetning, inkludert Oscar Isaac som Frankenstein og Jacob Elordi som skapningen, lover filmen både skrekk og dybde.
Mer enn bare skrekkfilm
Selv om del Toro beskriver prosjektet som en skrekkfilm, påpeker han at det også er en dyp familiefilm. "Det handler om relasjoner og far-sønn-forholdet", forklarer han, og gir seerne et innblikk i mer enn bare grøsserens overfladiske frykt.
Ensomhet som tema
En sentral tematikk i Frankenstein-universet har alltid vært menneskets kamp med ensomhet og lengsel etter fellesskap. Mia Goth, som spiller Elizabeth, mener at det er denne universelle følelsen som gjør at myten fortsatt har relevans i dag. "Vi kjenner oss alle igjen i ensomheten, og vi føler med skapningen, som aldri ba om å bli skapt", sier hun.
En personlig reise
Del Toro innrømmer at han har ønsket å lage denne filmen i mange år. Mary Shelleys verk har påvirket ham dypt, og han ser refleksjoner av seg selv i karakterene. "Vi blir født alene og dør alene, og det er en kamp vi alle kan relatere til", sier han, og gir oss et dyptgående blikk på kompleksiteten i både Frankenstein og hans skapning.
Til syvende og sist er denne gjenfortellingen ikke bare en skrekkhistorie, men en oppfordring til å forstå og føle med de som er annerledes – en påminnelse om at vi alle har behov for forbindelse.