Abid Raja (V) har gjennomgått en betydelig transformasjon siden vi for 20 år siden dukket opp som debattanter i mediene. Som en ung representant for en moské, og jeg selv, som nettopp hadde begynt å fordype meg i filosofi, var vi på hver vår side av en brennhet debatt om politisk islam i Norge, spesielt med tanke på utviklingen i Pakistan.

Til tross for at vi begge har pakistansk bakgrunn, ble jeg kjent med diskriminering tidlig i livet mitt, etter å ha flyttet til Norge som syvåring. Jeg opplevde det samme presset som Raja møter i dag; anklager om forræderi og generaliseringer av muslimer kunne ofte være nedslående. Det som en gang føltes som kamper for egen identitet, har i dag utviklet seg til en kamp for et inkluderende fellesskap.

Raja har snakket om betydningen av 'landsbyen' som har hjulpet han til å åpne opp og endre sitt syn på kvinner, seksuell legning og religion. Jeg er takknemlig for at jeg også er en del av denne landsbyen. Min støtte til Raja nå er en refleksjon av en dypere forståelse for utfordringene muslimer i Norge møter i dag.

Det er kritisk viktig å støtte Raja, spesielt ettersom hans perspektiv som en pakistansk og muslimsk mann bidrar til en ny debatt i takt med økende polariserte holdninger i samfunnet. Jeg hadde naivt håpet å se flere unge stemmer som Raja fra min generasjon, men mange har forblitt stille.

Årsakene til denne stillheten er mangesidige; frykt for backlash og presset om konformitet er overveldende. I løpet av de siste 20 årene har lite endret seg for mange muslimer, og politisk islam har fortsatt å blande seg inn i privatlivet til enkeltindivider, fra klesvalg til livsvalg.

Raja står alene i mange sammenhenger, men han har vist en bemerkelsesverdig styrke og integritet. Hans bekymring for ekstremisme og intoleranse er ikke uten grunn. Det er klart at islamistiske ideologier fortsatt truer det norske samfunnets verdier om mangfold og likeverd. Da som nå, er det viktig å heve stemmen mot de som fremmer et intolerant budskap.

Det er kritikk av Raja fra enkelte moderate muslimer. De mener han overskygger progressive stemmer og nekter dem plassen de fortjener. Jeg mener imidlertid at Raja faktisk gir en stemme til de som opplever intoleranse og utenforskap innen sine egne rekker.

Debatten han fører, avslører de negative aspektene ved radikaliseringen i miljøet. Dette er en nødvendighet, spesielt i lys av at politisk islam har fått vokse fritt i mange europeiske land. Den negative tonen i kritikken mot Raja fra moderate muslimer er uheldig, ettersom den kan gjøre det vanskeligere å adressere realitetene vi står overfor som samfunn.

Dessuten er det bekymringsverdig at de som skulle være progressive, er mer oppmerksom på kritikken av dem selv enn på bølgene av ekstremisme som vokser i bakgrunnen. Det resulterer i en dypere splittelse mellom moderate muslimer og det øvrige samfunnet, og skaper muligheter for de mer radikale kreftene å få større innflytelse.

Det er kritisk for oss å innse at det er de radikale tolkningene av islam som dominerer i dag, noe som fører til stigende intolleranse og forvrengning av tradisjonelle muslimske verdier. Utfordringene vi møter i integreringsprosessen, kan ikke bare tilskrives ytre faktorer, men også til hvordan det religiøse miljøet påvirker individene.

Vi må stå sammen for å skape et åpenhjertig og tolerant samfunn der ulike meninger kan eksistere side om side. Abid Rajas åpenhjertige tilnærming bør ses på som et viktig skritt mot en mer inkluderende fremtid. Ingen skal måtte oppleve å bli stigmatisert for å uttrykke egne tanker og meninger. Vi må alle jobbe for å heve den debatten som er så nødvendig for å skape forståelse og respekt i samfunnet vårt.