«Fantastisk!» «Barcelona-nivå.» «Han har hele pakken.»

Slik ble Aksel Bråten, en lys lugget gutt fra Oslo vest, omtalt i fotballmiljøet, der superlativene aldri tok slutt. Allerede som barn drømte Aksel om å bli fotballproff, og med hans utrolige teknikk, overblikk og kroppskontroll, var det ingen som tvilte på at han kunne oppnå dette.

Men så, plutselig, ble han borte. Tresor Egholm, som var trener for et Lyn-lag med flere fremtidige stjerner, husker denne mystiske forsvinningen. «Folk snakker fortsatt om Aksel Bråten den dag i dag,» sier Egholm, som beskriver midtbanespilleren som et stort talent.

«Det var helt sykt. Han var latterlig god. I barnefotballen gjorde han hva han ville.» Egholm husker at Aksel ble enda mer fryktet da han ble tenåring, med spillere som Oscar Bobb og Sondre Ørjasæter på laget hans, som nå spiller på høyt nivå.

Oscar Bobb, nå en stjerne hos Manchester City, beundret Aksel. «Aksel var alltid litt bedre enn meg. Jeg så veldig opp til ham. Han var fantastisk,» forteller Bobb. Mike Kjølø, fotballagent, omtaler Aksel som et stort talent som kunne spille i hvilken som helst liga.

Men livet ville ha en annen kurs for Aksel. I en alder av 14 begynte han å oppleve smerter i leggen. En skanning viste en stor svulst, og Aksel fikk diagnosen osteosarkom, en sjelden form for kreft som hovedsakelig rammer ungdommer.

«Da jeg hørte ordet kreft, følte jeg at livet mitt var over. Jeg tilføyde mer bekymringer om å måtte leve uten fotball,» sa Aksel om perioden etter diagnosen. Han måtte gjennom 18 runder med cellegift, noe som var en ekstremt tøff behandling. Sammen med sin familie og nære venner kjempet Aksel for livet sitt, og til slutt, etter ni lange måneder med behandling, fikk han den gledelige beskjeden: han var kreftfri.

Men veien tilbake til fotballen var ikke lett. Behandlingen hadde påvirket kroppen hans, og legen informerte Aksel om at han kanskje aldri kunne spille på høyt nivå igjen. Møtet med denne harde realiteten knuste ham, men han nektet å gi opp drømmen. Aksel sa til seg selv at han ville bli den første som kom tilbake til toppfotball etter en slik skade.

Den emosjonelle kampen fortsatte, men gradvis innså Aksel at livet ville ta en annen retning. Talenten han besatt var ikke nok til å oppnå drømmen om å bli profesjonell fotballspiller. Til slutt måtte han gi opp drømmen, omfavne den nye virkeligheten og gå videre med livet. Aksel Bråten er en påminnelse om hvor brutalt livet kan være, men også om styrken i menneskets ånd når det står overfor utfordringer.