Det er vanskelig å glemme de 150 millionene som ble kastet bort. Det føles nesten som et slag i magen når jeg tenker på hvordan far og sønn Ruthford Pedersen måtte forlate klubben. Jeg skjemmes over interne konflikter og økonomiske bekymringer som har rammet laget vårt. Men i dag er jeg ikke her for å dvele ved det.

I dag er det bare glede og spenning! Jeg og yngstemann skal endelig på kamp igjen for å heie på Eirik, Sivert og resten av laget. Vi gleder oss til å se Azar med sin energiske stil på sidelinja, og den rolige Joey som fungerer som en stabiliserende kraft. Det er noe magisk ved å være sammen med andre fans, synge "Londsia" med full hals og juble hver gang vi scorer med "Elleve mann med bein av stål".

Fotballopplevelsen uten VAR er gleden av å kunne feire scoringer uten angst for at noen skal se etter en offside. Den ekte fotballgleden oppleves på stadion, der man kan få utløp for sine følelser, enten det er glede, frustrasjon eller ren lykke.

Selv om jeg forstår at økonomisk kontroll er nødvendige for å drifte en klubb i 2025, vil jeg alltid prioritere opplevelsene på banen og stemningen blant fansen. Det handler om helter fra nærområdet som kjemper for hver ball, og om tilhørighet til klubben.

16. mai i fjor tok jeg med min bestevenn, som aldri har hatt noe spesielt forhold til fotball. Det ble hans første Start-kamp, og han ble imponert. "Jeg har kjent deg lenge, men det er første gang jeg ser deg så sint og så glad på en gang!" sa han etter kampen.

Fotball for meg er mer enn bare et spill; det er et fristed hvor jeg kan glemme alt annet. Det er ikke bare sport, men en livsstil. Når jeg står på tribunen, ser jeg ikke bare spillere; jeg ser mennesker som brenner for noe større enn seg selv.

Jeg har prøvd å la være å bry meg, men det er helt umulig. Kjærligheten min for IK Start er for sterk. Med hjertet fullt av håp og drømmer, sier jeg: Heia Start!