Nasjon

Første vindkraftprosjekt på ti år: – Dette er kraft Norge trenger

2025-03-25

Forfatter: Emma

Statkraft har innlevert en konsesjonssøknad for vindkraftprosjektet på Moifjellet, og dette blir den første under de nye reglene som gir mer makt til kommunene.

– Dette er den første konsesjonssøknaden på ti år, sier Pål Otto Eide, utviklingsdirektør for Norden i Statkraft, til E24.

Søknaden representerer et viktig skritt fremover i et norsk vindkraftmarked som har vært i full stans de siste årene, etter en periode med omfattende utbygging. Behandlingen av vindkraftsøknader ble lagt på is i 2019 på grunn av protester mot flere prosjekter, og det var først i 2022 at NVE igjen kunne behandle søknader for vindkraft på land.

Konsesjonssøknaden, som nå leveres til NVE, er et viktig steg i prosessen. Eventuelle klager kan ende hos Energidepartementet, og dersom prosjektet får klarsignal, må det utarbeides en detaljplan før det kan settes i drift, og kommunen må også gi sitt samtykke.

Statkraft har anslått at investeringene i Rogaland vil beløpe seg til cirka tre milliarder kroner. Søknaden inkluderer en konsekvensutredning der utbyggeren redegjør for både positive og negative konsekvenser av prosjektet.

– Etter flere år med stopp er det oppløftende å se at vi kan komme i gang igjen. Dette er helt klart kraft som Norge trenger i overgangen til et grønnere samfunn, spesielt ettersom Moifjellet ligger i et område med stort kraftbehov, sier Eide.

Statkraft har ekstra fokus på forhold knyttet til natur og fugleliv, og prosjektet er tilpasset for å redusere konflikter, blant annet ved å redusere antallet turbiner. Eide påpeker at kommunen har en viktig rolle i prosessen, og det er betydelig dialog mellom Statkraft og lokalbefolkningen.

Moifjellet har tidligere fått konsesjon for et vindkraftprosjekt i 2009, men ble avvist av Olje- og energidepartementet i 2012 grunnet hensyn til naturverdier og risiko for rovfugl. Det gjenopprettede prosjektet forventes å kunne dra nytte av ny kunnskap og teknologi som er utviklet siden den gang.

Bjerkreim kommune har allerede stilt flere krav til konsekvensutredningen, noe som er positivt ifølge Eide, som håper på en god dialog fremover.

Det er også verdt å merke seg at de nye reglene gjør at kommunene får mer makt til å si nei til prosjekter. Dette gir dem større innflytelse i prosessen, og det er klart at det vil være blandede meninger om prosjektet. Nye regler med strictere tidsfrister skal også forhindrer utbyggere fra å dra prosjektene unødig ut i tid, noe som kan bidra til en mer effektiv saksbehandling.

Statkraft har vært åpne om prosessen og har hatt informasjonskvelder for innbyggerne i Bjerkreim, i tillegg til møter for å skape forståelse omkring prosjektet.

– Vi har gjort vårt beste for å informere om hva prosjektet innebærer og hva det kan bety for regionen, og vi ser frem til konstruktiv dialog med kommunen, avslutter Eide.