Oppsummering av forskjellene mellom Vålenga og Arsenal

Da Arsenal kvinner møtte Vålenga i Champions League, ble det tydelig hvordan økonomiske ulikheter påvirker fotball på høyeste nivå. Mens Arsenal kunne chartre et privatfly til Oslo, måtte Vålenga klare seg med langt mer begrensede ressurser. Vålenga-trener Nils Lexerød uttaler at slike økonomiske forskjeller gjør det nærmest umulig å konkurrere med de største klubbene i Europa.

I 2021-22-sesongen brukte Arsenal 61 millioner kroner på lønninger til spillere og trenerstab, mens Vålengas budsjett for 2024 er rundt 27,5 millioner kroner, som inkluderer både herrelaget og kvinnelaget. Dette viser hvor stor avstanden er mellom disse to klubbene.

Vålengas Ylinn Tennebø påpeker imidlertid at en enkelt kamp ikke nødvendigvis påvirkes av disse økonomiske forskjellene: - "Kampen som sådan påvirkes ikke av hvordan motstanderen ankommer, men det er klart at på lang sikt vil forskjellene vise seg, spesielt når det gjelder hvordan man tilrettelegger for spillernes hvile og utvikling."

Lexerød mener videre at det er økonomien som hindrer klubbene i å konkurrere på lik linje. Han foreslår at Vålenga kan finne konkurransefortrinn ved å jobbe smartere, for eksempel ved å utdanne nordiske spillere i hvordan de skal ta ansvar for sin egen utvikling. - "Nordiske spillere lærer tidlig opp til å regulere egen hverdag og utvikling, noe som gir dem større selvstendighet, sier han."

Ser man på den totale inntekten hos spillerne, så hadde to spillere fra Vålenga en årlig inntekt over én million kroner i 2023. Karina Sævik og Thea Bjelde ledet inntektslisten for spillere i norsk fotball. Frida Maanum, som kjenner både norsk og internasjonal fotball godt, bemerker de markante forskjellene: - "Det er utrolig store forskjeller. Forutsetningene i klubber som Arsenal er fantastiske, noe jeg ofte tenker på i forhold til hvordan vi har det i Norge. Jeg håper vi kan hente inspirasjon fra de engelske toppklubbene."

For Vålenga vil kampen stå om å heve seg til et nivå der de kan konkurrere med klubber som Ajax, Benfica og Celtic. Lexerød mener suksess i slike oppgjør er nøkkelen til å klatre oppover i europeisk fotball.

Når det kommer til motivasjonen for å spille mot lag med betydelige økonomiske ressurser, er Tennebø klar på at dette ikke blir en hemmende faktor for laget: - "Vi fokuserer ikke på hvordan de ankommer. Hver kamp må spilles på nytt, og vi må gi alt for å prestere."

Med fremtidige matcher, blant annet mot Juventus den 18. desember, er Vålenga fast bestemt på å fortsette å kjempe for forbedringer på banen.

Norge må derfor fortsette å jobbe mot en bedre struktur for utvikling, både på klubb- og spillerfront, for å tette gapet til de store europeiske klubbene. Hva man faktisk kan oppnå er uvisst, men med riktig tilnærming kan i hvert fall fremtiden for norsk kvinnefotball se lysere ut.