Forskere i Norge står overfor en spennende, men kontroversiell debatt om myrers rolle i å dempe flom. Oda Sofie Dahle, prosjektleder hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, har rapportert om positive resultater fra et nylig demningssystem bygget i forbindelse med restaureringen av myrområder i Skien.

"I går begynte de å lage dette demningssystemet, og i dag holder myra igjen store mengder vann. Effekten er ganske umiddelbar," sier hun, og forklarer hvordan myrene fungerer som svamper som holder på vannet i stedet for å la det rennende ned i bekker og ut i området.

Selv om Dahle og Statsforvalteren er optimistiske, er det ulike meninger i forskningsmiljøet. Anders Lyngstad fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) påpeker at myrene kan ha en delvis flomdempende effekt, men advarer om at de også kan bli mettet under ekstrem nedbør. "Etter en viss tid vil myra bli full, men i mellomtiden kan den forsinke flomtopper," forklarer Lyngstad. Han mener at restaurering av bratte myrer kan gir merkbare fordeler, men han stiller spørsmål ved effekten av flate myrer.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) retter kritikk mot påstandene om myrs evne til flomdemping. Hege Hisdal, direktør for hydrologi, understreker at myrer kun har begrenset effekt. "De kan ha flomdempende effekter i små elver, men i store flommer er det lite trolig at de vil ha stor innvirkning," sier hun.

Hisdal etterlyser mer forskning for å forstå hvilke tiltak som kan gi best resultater i kampen mot flom. "Først og fremst trengs det mer forskning og utvikling for å finne ut hvilke løsninger som har best effekt," påpeker hun.

Men Lyngstad inviterer til en bredere vurdering. Han mener at restaurering av myrer kan være svært gunstig for naturen, spesielt i forhold til klimaendringer. "Under tørkeperioder vil vannet slippes sakte ut, noe som gjør forholdene i vassdragene mindre ekstreme og kan være gunstig for kraftproduksjonen, ettersom vannet da kommer jevnere," forklarer han.

Med økt fokus på bærekraft og naturbevaring fortsetter Statsforvalteren i Vestfold og Telemark sitt arbeid med å restaurere myrområder, til tross for de uenighetene som finnes i vitenskapelig miljø. Kritiske røster i forskningen kan derfor ikke stoppe fremdriften mot en grønnere fremtid – en fremtid hvor naturen kan bli dyktigere til å håndtere ekstreme værforhold.