Den satellittbaserte internettjenesten Starlink, som har opplevd stor suksess siden lanseringen, møter nå alvorlig kritikk fra forskere. De anser Starlink som en voksende trussel mot astronomisk forskning.

Ifølge en ny rapport fra Space.com, er det bekymringer knyttet til den økende mengden radiostøy som den nyeste generasjonen Starlink-satellitter produserer. Forskere ved det nederlandske instituttet for radioastronomi, Astro, har avdekket at dagens Starlink-satellitter gir fra seg 32 ganger mer radiostøy enn de tidligere modellene.

Astros hovedprosjekt er driften av radioobservatoriet Low-Frequency Array (LOFAR), som er kjent for sin evne til å oppdage radiobølger fra fjerne galakser og andre astronomiske objekter. Denne teknologien er essensiell for å forstå universets opprinnelse og utvikling.

I nylige observasjonsøkter med LOFAR, ble det registrert betydelig mengde uønsket elektromagnetisk stråling (UEMR) fra nesten alle Starlink-satellitter. Dette inkluderer også de tidligere generasjonssatellittene, noe som alvorlig setter forskning under press.

– Styrken av UEMR fra Starlink-satellitter er ti millioner ganger sterkere enn de svakeste astrofysiske kildene vi observerer, forklarer Astro. Forskerne sammenligner også denne forskjellen med lysstyrken til en fullmåne mot de svakeste stjernene synlig for det blotte øye.

Hver uke sendes opp til 40 nye andregenerasjons Starlink-satellitter, som kun forverrer problemet. Mens deres hensikt er å forbedre global internettilgang, erkjenner forskerne at disse satellittene er en stor trussel mot astronomiske observasjoner. Dette bekymrer ikke bare forskere, men kan også få konsekvenser for vår forståelse av universet.

Astro oppfordrer alle aktører innen satellittkommunikasjon, reguleringsmyndigheter og forskningsmiljøer til å samarbeide for å utvikle strategier som kan minimalisere problemet. Antall satellitter kan overgå 100.000 innen ti år, og stigningen i radiostøy fra lavbanesatellitter gir opphovne bekymringer for fremtiden til astronomisk forskning.

Spesielt bekymringsverdig er utgivelsen av den nye generasjonen Starlink-satellitter, kjent som «V2 mini», som begynte å bli lansert i februar 2023. Disse er en nedskalert versjon av de fullstørrelsesutgavene av andregenerasjonssatellitter som er planlagt å bli utplassert senere, og det fryktes at de vil generere enda mer radioforurensning.

Starlink har nå fått den nødvendige godkjenningen fra FCC for å oppgradere konstellasjonen med de nye satellittene. Denne utviklingen reiser spørsmål om hva fremtiden vil bringe for både satellittkommunikasjon og astronomisk forskning. Bør vi prioritere vår tilgang til internett over viktige vitenskapelige oppdagelser? Diskusjonen er bare i startgropen!