Er du lei av å høre de samme stemmene om igjen? Det er et kjent fenomen på vitenskapelige konferanser: Noen forskere elsker virkelig å snakke!

Frode Eika Sandnes, professor i IT ved OsloMet, begynte å legge merke til dette allerede som ph.d.-kandidat på 1990-tallet. Mens han slet med å få inn sitt første bidrag, så han kolleger med utallige presentasjoner.

— Jeg forsto ikke hvordan de klarte det, sier Eika Sandnes, som nå har studert dette fenomenet nærmere.

I 2023 undersøkte han 31 konferanser innen menneske-maskin-interaksjon (HCI) og oppdaget at medianen for artikler per forfatter var hele 5. I et ekstremt tilfelle hadde én person hele 32 artikler på samme konferanse!

Ikke overraskende viste det seg at mange av artiklene var fra de samme forfatterne. Dette kan gjøre konferanser monotoniske og kjedelige, ifølge Sandnes, som påpeker at variasjon i forfatterne gir bedre diskusjon og inspirasjon.

Men hva er årsaken til at enkelte forskere kan ha så mange bidrag? Eika Sandnes antyder at dette kan være knyttet til insentivene for å publisere. Forskere ønsker ofte å ha så mange som mulig på CV-en sin, noe som kan gi dem anerkjennelse og publiseringspoeng.

I tillegg til å se på bidragene fra forfatterne, oppdaget han at de med flest innlegg ofte var seniorforskere eller veiledere, noe som antyder at de kanskje ikke har bidratt like mye til hvert enkelt forskningsprosjekt.

I sin studie fant han også at de som organiserte konferansen var overrepresentert blant de mest produktive forfatterne, noe som kan tyde på en fordel i å bli invitert til å bidra. Sandnes bemerker at mange av artiklene fra disse forfatterne ofte var temamessig like og at de kunne være av tvilsom vitenskapelig verdi, særlig når det gjaldt litteraturgjennomganger.

Enkelte av disse såkalte litteraturgjennomgangene kan ha begrenset verdi, da de sjelden presenterer nye funn men heller oppsummerer eksisterende forskning. Eika Sandnes uttrykker sin frustrasjon over disse: — Det er sånn du følger en oppskrift og søker etter litteratur, men det er lite innovativt!

Den personen som hadde 32 bidrag? Vedkommende er en ansatt ved et topp universitet i USA og skal ha brukt studentenes arbeid som grunnlag for artiklene. Konferansen det er snakk om, HCI International, ble holdt i København og omfatter flere underkonferanser.

I et nyere eksempel fra konferansen CHI i Hamburg ble det registrert at en person hadde 17 bidrag, og mer enn 83 prosent av artiklene hadde forfattere med flere innsendelser.

Vanessa Evers, en nøkkelperson i arrangements-komiteen for konferansen, er klar over problematikken rundt mengden artikler – og frustrasjonen over at noen forskere «deler opp» forskningen sin unødvendig. Hun peker også på at dette kan virke inn på mangfoldet, da ikke alle forskere har like muligheter for å bli akseptert.

Eika Sandnes gjør oppmerksom på at selv om han har fokusert på ett spesifikt fagområde, vil de fenomenene han observerte kunne gjelde på tvers av ulike disipliner.

— Det hender at en forskningsgruppe er svært stor og aktiv. De kan åpne mange dører fordi de tidligere har fått arbeider akseptert, sier Evers.

Fra sin forskning presenterer Eika Sandnes flere anbefalinger for hva som kan gjøres for å forbedre kvaliteten og mangfoldet på konferanser.