Under den jordiske overflaten finnes temperaturer over 1000 grader celsius. Denne varmen kan omformes til energi som er fornybar og nesten fri for CO2-utslipp. Samtidig er jordvarmen vår beste venn – uavhengig, tilgjengelig og stabil, sier seniorforsker Hieu Nguyen Hoang fra Sintef. Han leder arbeidet for å utnytte de ugjestmilde forholdene i jordens indre, hvor etsende væsker og ekstremt høy trykk og temperatur truer enhver teknologi.

Ettersom verden fryser i klimakrisen, er det en presserende nødvendighet å utvikle mer fornybar energi. Til tross for jordvarmens enorme potensial, bidrar den i dag med mindre enn 3 prosent av den globale energiproduksjonen. Hovedproblematikken ligger i høye kostnader og vanskeligheten med å nå de nødvendige temperaturene ved dyp boring.

For å finne løsningen må vi dykke dypere. New Island har allerede ledet an med geotermisk energi. 99 prosent av elektrisiteten som brukes av islendingene kommer fra fornybare kilder, hvorav geotermisk energi er en sentral komponent i energimixen deres. Det ambisiøse Iceland Deep Drilling Project (IDDP) undersøker nye måter å bore og forvalte jokerne i det islandske undergrunnen.

Målet: å nå det såkalte «superkritiske vannet» – en tilstand hvor vannet når 374 °C og trykket stiger til 218 ganger lufttrykket. Dette åpner for muligheter for en elektrisitetsproduksjon som kan være opptil ti ganger mer effektiv enn tradisjonell geotermisk energi.

Superkritisk vann med høyere energitetthet kan revolusjonere geotermisk kraftproduksjon, ifølge Hoang. Til nå har forskerne hatt blandet hell med sine boringer mot denne drømmen. De to brønnene som har blitt boret, oppnådde de ønskede forholdene, men begge fikk skader fra utilstrekkelig beskyttelse av brønnens yttervegg.

I det nyeste prosjektet Compass, støttet av EU, skal forskerne konstruere en ny brønn som tåler både de ekstreme temperaturene og de porøse geologiske formasjonene. Samtidig er det viktig å holde kostnadene nede for å oppnå økonomisk bærekraft.

Utfordringene ved å skape jordvarmesystemer er betydelige. Høye temperaturer, trykk og kjemiske påvirkninger krever innovative løsninger for å sikre en lang levetid og integritet til brønnene. Sintef står i spissen for utviklingen av et simuleringsverktøy for boring, mens Reykjavik Energi skal bore den tredje brønnen i prosjektet.

Forskningen fra prosjektet kan ikke bare revolusjonere hvordan vi håndterer geotermisk energi, men også åpne muligheter for bruk av gamle brønner i en sirkulær økonomi. Dette inkluderer karbonfangst, energilagring og hydrogenproduksjon. Lenger fram ser forskerne muligheten til å gjenbruke eldre brønner og trekke ut energi fra dypere ressurser, som kan utvide livssyklusen og minimere miljøpåvirkningen.

Målet er klart: etablering av brønner med en levetid på over 30 år som kan tilpasses fremtidige energibehov.

Fra spill til gull – kan framtiden for energi ligge i dybden av jorden? Det er et spørsmål som blir stadig mer aktuelt, ettersom behovet for bærekraftige løsninger øker.