Nye studier om snøfall og klimaendringer

Nye studier viser at de ekstreme snøfallene vi har opplevd i Norge, ikke nødvendigvis kan tilskrives klimaendringer. Ifølge forskning som sammenligner værforholdene de siste 30 årene (1991-2020), er denne perioden preget av uvanlig varme temperaturer, noe som setter de fleste snøfulle år i perspektiv som kaldere enn normalt.

Tidligere standarder for normalperioden fra 1961-1990, har gitt oss et relativt kaldt bilde av norske vintre, noe som gjør dagens værforhold mer sublime i sammenligning. Dette kan være overraskende for mange som opplever ekstrem snø som et tegn på klimaendringer, men i virkeligheten er det bare et resultat av hvordan klimadata nå tolkes.

Meteorologisk Institutt og temperaturmålinger

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har fastsatt disse normalperiodene som er essensielle for å vurdere og sammenligne værsystemer globalt. I Norge er det plassert hundrevis av termometre som kontinuerlig registrerer og analyserer temperaturdata. Disse dataene blir sentralisert av Meteorologisk institutt, som benytter statistiske metoder for å sikre at hver måling får en lik vekt, uavhengig av hvor dens plassering er i landet.

Klimadata og snømønstre

Norge er delt opp i små ruter på 1x1 kilometer, og meteorologene beregner gjennomsnittstemperaturen for hver av disse rutenett. På denne måten kan de sammenstille data for større områder som fylker og hele landet, noe som gir oss en mer presis forståelse av vårt klima.

I tillegg bør vi også merke oss at den globale oppvarmingen faktisk kan føre til endringer i snømønstre, som kan innebære kraftigere og mer uforutsigbare snøfall i fremtiden. Forskning på dette området er fortsatt i utvikling, og fremtidige værmeldinger vil være avgjørende for å tilpasse seg det skiftende klimaet. Oppdag hvilke overraskende endringer som kan komme til å prege Norge i årene som kommer!