Innledning

Det økende ønsket om at staten skal ta ansvar og regulere markedet for rusmidler, vinner stadig mer terreng i Norge. Dette er en debatt som ikke kan ignoreres lenger.

Politisk klima

Denne våren har både Rødt og Venstre gått inn for legalisering av cannabis, og det var nær flertall for et forslag om legalisering i SV under landsmøtet forrige uke. Miljøpartiet De Grønne (MDG) støtter også en cannabis-spesifikk tilnærming til å utfordre forbudspolitikken.

Motstridende stemmer i debatten

Utspill fra politikere som Sandra Borch i Senterpartiet, som nylig mente at «kokain må forbys nå!» skaper imidlertid forvirring. Dette gir feil inntrykk av at kokainbruk er akseptert, mens virkeligheten er at det fortsatt er strengt forbudt og kan straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder.

Nåværende problemer med forbudspolitikken

Det er klart at dagens forbudspolitikk fører til en negativ utvikling. Markedet for ulovlige rusmidler vokser, nye syntetiske stoffer produseres raskere enn noensinne, og antallet avhengighetstilstander og overdoser øker. I løpet av de siste ti årene har over 1200 nye psykoaktive stoffer blitt utviklet, mange av dem mer potente og designet for å unngå lovgivning og kontroll.

Digitalisering og tilganger til rusmidler

Den økte digitaliseringen og globaliseringen gjør at disse rusmidlene kun er et tastetrykk unna. Det er ikke lenger nødvendig å ha kontakter i kjente rusmiljøer; nå kan man få stoffer levert rett på døren enklere og mer risikofritt enn noen gang før.

Feilslått drøm om et narkotikafritt samfunn

Det er åpenbart at drømmen om et «narkotikafritt samfunn» fra 1990-tallet hverken har vært realiserbar da, eller nå.

Regulering av rusmidler

Mens alkohol og tobakk lenge har vært regulert, står forbudet mot andre rusmidler i veien for tilsvarende tiltak for disse. Myndighetene har ingen kontroll over stoffenes tilgjengelighet, hvem som får tak i dem, eller prisen de selges for.

Fordeler med legalisering

Legalisering og regulering av rusmidler vil åpne opp for muligheter til å kontrollere markedet, redusere risiko og minimere skade. Dette kan inkludere kontrollert produksjon, distribusjon og salg, der man kan fastsette aldersgrenser, mengdebegrensninger og kvalitetsstandarder.

Læring fra historien

Historien viser at forbudet mot alkohol på 1920-tallet mislyktes; i dag ser vi at det samme skjer med forbudet mot rusmidler, som har trukket mange inn i en milliardindustri for organisert kriminalitet. Land som Canada, Uruguay, Thailand og 24 stater i USA har begynt å innføre varierte former for regulering av cannabis, og nå vurderer flere europeiske land liknende initiativer.

Internasjonale initiativer

Tyskland, Europas største økonomi, har implementert en reguleringsmodell for cannabis godkjent av EU. Tsjekkia ser på mulighetene for en lignende løsning, mens Nederland eksperimenterer med regulerte forsyningskjeder. Luxembourg og Malta har allerede tillatt privat dyrking av cannabis til personlig bruk.

Folkehelse og sikkerhet

I Sveits har en parlamentarisk komité fastslått at strengt regulert tilgang til cannabis kan forbedre folkehelsen, sette sterkere vern rundt unge og styrke den nasjonale sikkerheten. Sveits vurderer nå også muligheten for legal regulering av kokain.

Appel om ny politikk

Internasjonale organer, inkludert FNs høykommissær for menneskerettigheter og Amnesty International, oppfordrer til mer humane og kunnskapsbaserte ruspolitikker. De anbefaler en umiddelbar avkriminalisering og eksperimentering med legal regulering, tilpasset den enkelte stat.

Konklusjon

Spesielt for unge er det ofte lettere å få tak i illegale rusmidler enn legale alternativer. Dette er en viktig lærdom vi må ta med oss. Vi trenger en ruspolitikk basert på kunnskap, menneskerettigheter og realisme – og ikke en illusjon om at forbud virkelig kan fjerne problemene knyttet til rusmidler.