Det siste tiåret har fødselstallene i Norge hatt en dramatisk nedgang.

Norske kvinner føder i snitt langt færre barn enn tidligere. For 15 år siden var gjennomsnittet 2 barn per kvinne, men nå er dette tallet sunket til 1,4 barn per kvinne.

Trenden er ikke isolert til Norge; også i våre naboland ser vi lignende utviklingstrekk. Finland er særlig rammet, med et hjerteskjærende lavt tall på 1,26 barn per kvinne.

Men hva er årsaken til at folk vegrer seg for å få barn nå til dags?

Forskere og politikere har utforsket flere forklaringsmodeller, som økonomiske faktorer, familiepolitikk og utdanningsnivå, men svaret viser seg å være intrikat og sammensatt.

Anna Rotkirch, en finsk fruktbarhetsforsker, mener at sosiale medier kan spille en rolle i nedgangen i fødselsrater.

"Det har skjedd store kulturelle endringer i parforhold og livsstil, og parallelt med Samskapningen av sosiale medier kan ha en betydelig påvirkning," sier hun.

Ifølge Rotkirch har det vært en økning av ustabile forhold; flere unge opplever at forholdene ikke varer, noe som gjør at færre par ender opp med å gifte seg og få barn. "Er de nye deitignormene gjennom apper som Tinder en del av denne utviklingen?" spør hun retorisk.

Videre påpeker hun at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt fra 28,7 år til 30,2 år på bare ti år. Dette kan være et resultat av samfunnets forventninger om utdanning og karriere før barn.

"Mange lar tiden gå og oppdager for sent at de ikke får det antallet barn de gjerne ville hatt," fortsetter Rotkirch.

Kritisk blir det når vi også ser at barnløsheten er stigende, spesielt i Finland, hvor nesten 25% av 40-årige kvinner og 33% av mennene aldri har fått barn. Kulturelle og økonomiske forskjeller spiller inn; de med høyere inntekt og utdanning lykkes oftere i å få flere barn enn de som mangler ressurser.

SSB-forsker Lars Dommermuth understreker at fødselstallene har falt over tid, og at Danmark, Sverige og Norge tidligere var sett på som modeller for kombinasjon av familiepolitikk og økonomisk deltakelse.

Men etter 2010 har de norske fødselstallene falt, til tross for at familiepolitikken forblir den samme. Dommermuth peker på finanskrisen i 2008-2009 som en mulig faktor, men gjentar at den ikke kan forklare den vedvarende nedgangen.

Globalt har fruktbarheten også vært synkende, fra 5 barn per kvinne i 1950 til 2,3 i dag. Selv i India, verdens mest folkerike land, ligger tallet nå på 2,3.

For at en befolkning skal opprettholde stabilitet, er det å forvente at hver kvinne får i snitt 2,1 barn. Den langsiktige trenden kan kaste lys over en krise i fremtiden, der flere land møter utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og mangel på nye innbyggere.

Er vår moderne livsstil og den teknologiske utviklingen i ferd med å skape en babykrise?