– Dette er farens hus. Det har vært under vann i fire-fem år.

Yohannes Riek ser opp mot solen mens han myser mot huset som står fullstendig oversvømt. Dette er ikke bare et hus; det er hjemmet hans og hans 20 familiemedlemmer i Bentiu, Sør-Sudan. Vannet strekker seg langt opp etter veggen, og synet er hjerteskjærende.

I delstaten Unity er et område på størrelse med Finnmark fortsatt oversvømmet – en situasjon som har vart i lang tid. Landskapet er flatt, og flom fra Nilen og andre elver har vært vanlig, men siden 2019 har flommene blitt en permanent tilstand. Uvanlig kraftige nedbørsmengder har rett og slett gjort at flomvannene aldri har trukket seg tilbake. Riek og familien virker desperate – de er trolig forhindret fra å komme tilbake hjem for alltid.

– Det gjør meg trist å se huset vårt. Vi har brukt mye av sparepengene på det. Nå er alt ødelagt; elektrisitet, mur og innredning, forteller han trist.

I et annet hus i Sør-Polen, har innbyggerne opplevd lignende katastrofer. En mor forteller at hun tilbrakte natten på en stol i andre etasje, badet til Gud for at vannet ikke skulle nå dem, men morgenen etter var stuen deres oversvømt. Samtidig har en annen kvinne i Paiporta, Spania, opplevd det samme. Elvene har oversvømt breddene etter kraftige regnskyll i slutten av oktober, som har ført til alvorlige skader og tap av eiendom.

Det er skremmende rapporter om ødelagte hjem, flyktningeleirer og et liv i usikkerhet. Risikoområdene i Sør-Sudan og flere europeiske land er i krise. Ordføreren i en polsk kommune prøver å overbevise innbyggerne om å bli, men han må også erkjenne at mange velger å forlate området, et valg tvunget frem av de uholdbare forholdene.

– Forsikringsselskapene nekter å forsikre slike hus, og det er bare et spørsmål om tid før en ny storflom rammer, advarer han. Innbyggerne i Paiporta uttrykker fortvilelse over myndighetenes manglende respons etter flommene.

Marianne Tronstad Lund fra Cicero, Senter for klimaforskning, forklarer at klimaforandringer kan føre til hyppigere og mer intense flommer. Det varmere klimaet fører til mer fordampning fra havet, noe som igjen øker nedbørsmengdene. Det skrives om et europa hvor innbyggerne står maktesløse, men litteratur tyder på at denne krisen kan virke innad i Europa, så vel som i call center.

Anita Kiki Gbeho fra FN advarer om konsekvensene av klimaendringer: – Sør-Sudan opplever en krise på toppen av en annen. Flommene tvinger folk til å flytte fra hjemmene sine, en situasjon som kan gjenta seg andre steder, spesielt i fattige afrikanske land der matproduksjon og tilgang på rent vann er i fare. Dette kan igjen føre til en økende strøm av flyktninger.

Flommene etterlater ikke bare materielle ødeleggelser; de stenger skoler, og barna går glipp av utdanning. Uten brensel og ressurser kan det oppstå konflikter mellom grupper med ulike interesser. Gbeho understreker at dette også vil påvirke land langt borte, inkludert Norge.

Krisen i Sør-Sudan er brutal, men det er også håp. Det foregår opplysningsarbeid for å forberede folk på en mer våt fremtid. Det er nødvendig med tiltak for å stanse fremtidige flommer, men dette krever store ressurser og ekspertise, noe som fortsatt er en mangelvare landet tar lang tid å bygge opp.