Introduksjon

Finland har i mer enn 100 år opprettholdt nøytralitet i utenrikspolitikken, men den 17. mai 2022 søkte landet å bli medlem av NATO, etter å ha vært alliansefritt siden frigjøringen fra Russland etter borgerkrigen i 1918. Den 4. april 2023 ble Finland offisielt godkjent som NATO-medlem. Med en felles grense på 1340 kilometer med Russland, spiller Finland en sentral rolle som en av NATOs ytterposter på den nordøstlige flanken. Historisk har Finland kriget med Sovjetunionen under vinterkrigen fra 1939 til 1940, og med sin lange fredsperiode har landet forstått hvor viktig beredskap er for å kunne avskrekke og eventuelt bekjempe fiender.

Advarsler fra Petteri Orpo

Under et nylig EU-toppmøte advarte statsminister Petteri Orpo NATO-allierte om den alvorlige trusselen fra øst. Han understreket at Europas forsvar må styrkes med alle tilgjengelige midler og at det er avgjørende å fortsette å støtte Ukraina så lenge det er nødvendig. Orpo uttalte: "Sikkerhetssituasjonen har endret seg, og Russland er en permanent og farlig trussel mot EU og europeiske nasjoner."

Støtte fra andre europeiske ledere

EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas støttet Orpos bekymringer, og påpekte at Russland står bak en rekke hybridangrep som sabotasje, cyberangrep, GPS-jamming, samt utnyttelse av migrasjon som et våpen. Kallas sa: "Russland utgjør en direkte trussel mot europeisk sikkerhet."

Italias statsminister Giorgia Meloni sagde også at trusselen fra Russland er større enn mange forstår, da den ikke bare påvirker forsvarsaspektene, men også demokrati og ressurskontroll i Europa. Hun advarte: "Trusselen fra Russland vil ikke stoppe selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt."

Greske statsminister Kyriakos Mitsotakis understreket viktigheten av at Europa blir mer uavhengig av USA. Han påpekte behovet for at europeiske nasjoner øker sine forsvarsutgifter for å sikre en sterkere felles sikkerhet. "Vi vet at vi må bruke mer enn to prosent av våre budsjetter på forsvar. Vi må i fellesskap arbeide for å fremme europeisk forsvar."

Konklusjon

Disse uttalelsene fra europeiske ledere viser klart at sikkerhetssituasjonen i Europa er mer komplisert enn på lenge, og at samarbeidet mot trusler fra Russland vil kreve både økte ressurser og strategiske allianser i tiden fremover. Samtidig er det tydelig at Ukraina fortsatt vil være et sentralt fokus i det europeiske sikkerhetspolitik. Hva betyr dette for Norges rolle i NATO og i det europeiske samarbeidet? Det er helt klart en diskusjon som må tas i tiden fremover.