Rodrigo Duterte, den tidligere presidenten på Filippinene, har blitt pågrepet og er mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten knyttet til hans brutale krig mot narkotika, der det anslås at mellom 12.000 og 30.000 mennesker mistet livet. Arrestasjonen skjedde tirsdag på Manila flyplass etter hans tilbakekomst fra ferie i Hongkong.

Duterte, som var president fra 2016 til 2022, lovet å knuse narkotikakriminaliteten i landet uten nåde, noe som førte til en rekke kontroversielle drap og brudd på menneskerettighetene. Ifølge Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er det reelle tallet på drepte i forbindelse med hans kampanje høyere enn tidligere antatt.

I en pressemelding fra presidentpalasset ble det bekreftet at Duterte nå er i varetekt etter en offisiell arrestordre fra ICC. Nåværende president Ferdinand Marcos Jr. har gjort det klart at den filippinske regjeringen vil samarbeide med ICC, selv om Duterte selv har avvist arrestasjonen som en kidnapping.

I de vanlige mediene har Dutertes datter, Veronica Duterte, uttrykt sin fortvilelse over farens pågripelse og beskyldninger mot straffedomstolen for å ignorere hans helseproblemer. Hun har også oppfordret folket til å reagere mot arrestasjonen.

Tidligere denne uken ble det rapportert om økt internasjonal oppmerksomhet rundt politivold og brudd på menneskerettighetene i Filippinene, noe som kan føre til flere etterforskninger på andre politiske ledere som kan bli holdt ansvarlige for lignende handlinger.

Duterte har tidligere uttalt at han ikke vil samarbeide med ICC, og han forlot domstolen i 2019 da etterforskningen begynte. Dog har ICC nettopp gjenopptatt etterforskningen i juli 2023 etter at Manila lovet å håndtere saker om drap begått av politiet.

Dagens arrestasjon markerer et viktig vendepunkt i kampen for rettferdighet for ofrene for Dutertes narkotikakrig, og det vil være interessant å se hvordan dette utfolder seg i internasjonal politikk og rettssystem.

Som en av de mest kontroversielle presidentene i moderne tid, vil Dutertes sak sikkert fortsette å vekke interesse både nasjonalt og internasjonalt. Dette kan muligens endre dynamikken i fremtidige reguleringer av narkotikapolitikk i Filippinene og andre steder.