Kreft er fortsatt den vanligste dødårsaken i Norge, men andelen som dør av sykdommen har aldri vært lavere. Ifølge ferske tall fra Dødsårsaksregisteret, rapportert av Folkehelseinstituttet (FHI), har dette gitt håp for en bedre fremtid.

I 2024 døde 11.263 nordmenn av kreft, et tall som er delt på 5.939 menn og 5.324 kvinner. Det er lungekreft som står for den største andelen, med 2.243 registrerte dødsfall i fjor. Overlege Marianne Sørlie Strøm mener det er gledelig at andelen av befolkningen som dør av kreft fortsetter å synke.

– Dette er en positiv utvikling som man ikke har sett i nyere tid. Kreft er imidlertid fortsatt den hyppigste dødårsaken i Norge, slik det har vært siden 2017, sier hun.

Nyere forskning indikerer at bedre forebyggingstiltak og avanserte behandlinger bidrar til den lavere dødeligheten. I tillegg er det verdt å merke seg at færre mennesker dør av hjerte- og karsykdommer, som er den nest vanligste dødårsaken etter kreft, med dødeligheten fra akutt hjerteinfarkt på sitt laveste nivå noensinne.

Dødsfall relatert til demens har også økt, spesielt blant personer i alderen 70 til 89 år. Denne utviklingen er nært knyttet til en aldrende befolkning og at flere overlever andre sykdommer. FHI bemerker at kvinner rammes oftere, delvis på grunn av lengre levetid og lavere risiko for hjertesykdommer og ulykker sammenlignet med menn.

Totalt døde 44.155 personer i Norge i 2024, der 40.687 av disse tapte livet som følge av sykdommer. I kontrast døde 2.873 personer av ytre årsaker som ulykker, selvmord og drap, hvor ulykker står for majoriteten.

Selvmordsstatistikken i Norge er fortsatt bekymringsverdig, med 727 registrerte selvmord i fjor. Samtidig har antall Covid-19-relaterte dødsfall vært på en nedadgående bane, med bare 510 liv tapt i 2024, sammenlignet med 1.276 i 2023.

Narkotikarelaterte dødsfall har også vist en nedgang, med 303 rapporterte dødsfall i 2024 sammenlignet med 391 i fjor. Alkoholrelaterte dødsfall lå på 400. Disse tallene gir et viktig innblikk i helsetrender i Norge og indikerer et behov for fortsatt fokus på forebygging og behandling av både fysiske og psykiske helseproblemer.