Det er på høy tid å ta ansvar

Som pappa til to tenåringsjenter og en 16-åring, har jeg oppdaget at vi må fokusere på sønnens verden. Han befinner seg midt i en utvikling med mange inntrykk som former ham. Med sterke kvinner rundt seg, er han likevel sårbar for påvirkningen fra en problematisk maskulinitetskultur.

Vi ser ikke lenger bare drøye gutter i skolegården. Nå møter de en verden av strategisk meningspåvirkning, presentert gjennom glitrende innhold. Fra figure som fremmer ideer om at menn skal dominere og empati er en svakhet, påvirkes unge menn i formingen av sin identitet.

Problemet ligger i tausheten

Det bekymrer meg at så mange unge gutter ikke har voksne de kan snakke med. Når ble sist gang du hadde en dyp samtale med sønnen din om temaer som ansvar og hva det betyr å være mann i dag? Det er ikke lett for pappaer å fremstå som relevante i denne formative fasen av livet.

Det er vår oppgave å bryte stillheten

Mange fedre velger å tie fordi det er ubehagelig eller fordi de selv vokste opp i en tid der det å snakke om følelser var tabu. Den ideologien som spres er lett tilgjengelig og fengende, noe som gjør det vanskelig å konkurrere.

Populære meningsbærere bruker humor og en tiltalende "anti-woke" holdning for å fremstå som klarsynte. Et "oss mot resten"-perspektiv gir en illusjon av fellesskap og tilhørighet. Men budskapet de sender er ikke frihet – det er frykt. Frykt for å miste kontrollen, frykt for å vise sårbarhet.

Vi må være motvekt!

Hva er motvekt til frykt? Trygghet, respekt og omtanke. Dette er ikke noe guttene lærer av TikTok eller podcaster, men gjennom oss – deres foreldre. Snakker du med barna dine om hva de møter på sosiale medier? Har du åpenhet omkring emnene som påvirker dem?

Til deg som er far: Vi må ta disse samtalene. Ikke bare en gang, men kontinuerlig, på samme måte som Sisyfos, som ruller sin stein oppover. La oss være nysgjerrige. Still spørsmål om hva de ser, hvordan de tenker og hva de føler.

Sammen kan vi gjøre en forskjell

La oss være tydelige på hva vi mener og hva vi står for. Verden er ikke perfekt, og det er ikke vi heller. Men det er ikke det som betyr noe. Vi trenger bare å være en positiv motstandskraft – gjennom ord og handling.

Hvis ikke vi snakker med guttene våre, vil noen andre gjøre det – og vi vet ikke alltid hva de vil si.