Eksperter advarer om en økende trussel fra Russland, som hevdes å stå bak opptil 100 mistenkelige hendelser i Europa i 2024. Den tsjekkiske utenriksministeren Jan Lipavsky fremhever at det som tidligere har vært rapportert om 500 slike hendelser i år, nå blir knyttet nærmere opp til russiske hybridangrep og spionasje.

Russlands aktivitet i Europa kan tolkes som et tegn på desperasjon fra deres side, melder Flemming Splidsboel Hansen fra Dansk Institut for Internationale Studier. "Det ser ut som russerne er mer kyniske og villige til å ta større risikoer," sier han.

Sabotasje kan omfatte alt fra fysiske angrep, som å kutte over kabelnettverk, til cyberangrep og psykologisk påvirkning gjennom propaganda. Den norske eksperten Trine Hamran, som for tiden er aktuell med sin bok "Hybridkrig", påpeker at dette skaper en reel bekymring for nordmenn.

Hun advarer om at Norge har opplevd flere hackingangrep og spionasje, spesielt i Finnmark, hvor GPS-signaler ofte blokkeres. Disse aktivitetene er vanskelige å forsvare seg mot, og folk må være forberedt.

Det ble også lagt vekt på mysteriet rundt hendelser som bruddet på Svalbard-fiberen i januar 2022, hvor det ikke finnes klare bevis for russisk involvering. Hamran understreker viktigheten av å undersøke slike saker nøye i stedet for bare å skylde på Russland på grunn av det nåværende fiendebildet.

Angående fremtiden, mener ekspertene at den hybride krigen vil fortsette så lenge spenningen mellom øst og vest vedvarer. Politiske tiltak for å styrke Forsvaret er nødvendige, men mye av denne trusselen utspiller seg også i sivilsamfunnet, hvor politiet og PST trenger flere ressurser.

Folks beredskap er viktig; nordmenn bør forberede seg på strømutfall og kommunikasjonssvikt, særlig under utfordrende værforhold. Dette for å være rustet til å håndtere mulig sabotasje fra russisk side.

I tillegg til disse infrastrukturtruslene har Polen nylig arrestert ni personer med tilknytning til russisk etterretning, som mistenkes for å planlegge sabotasje mot mål både i Polen og nabolandene.

Hansen beskriver Russlands taktikk som en "verktøykasse" med sabotasje, cyberangrep og kognitiv påvirkning, der de rekrutterer fra ulike kilder som høyreekstremister og kriminelle grupper. I lys av den skiftende geopolitikken bemerker han at det har blitt mer vanlig for russerne å bruke primitive sabotasjeaktiviteter, noe som indikerer en endring i tilnærming.

De alvorlige konsekvensene av dette for Vesten og det europeiske samfunnet kan ikke undervurderes. Russiske og tyske etterretningseksperter peker på at intensiteten av slike aktiviteter nærmer seg krigsstatus, noe som i seg selv er en viktig advarsel. Samtidig må befolkningen i berørte land bli mer bevisste om den pågående trusselen, for å være mentalt og praktisk forberedt på fremtidige hendelser.