Strategiske flyttinger for å unngå oppfølging

I flere år har norske familier flyttet fra kommune til kommune for å slippe unna barnevernets undersøkelser. Hendelser som dette er ikke unike, og det kommer nå frem at familier ofte tar tak i situasjonen ved å flytte strategisk for å unngå kontakt med barnevernet.

Katrine, en sentral skikkelse i en nylig publisert VG-artikkel, åpenbarer hvordan hennes familie flyttet hvert gang barnevernet involverte seg. Naboer, lærere og lokalsamfunnet reagerte, men barnevernet fikk aldri muligheten til å hjelpe dem før de forsvant til nye steder.

Lovgivning for bedre oppfølging

Anders Henriksen, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), forklarer at lovgivningen ble styrket i 2024. Kommunenes plikt til å varsle den nye kommunen når familier flytter ble strammet inn for å sikre at barn med behov for hjelp ikke blir glemt.

Statistikk som bekrefter problemet

I 2023 ble 1329 saker henlagt på grunn av flytting, noe som utgjør 3,4 prosent av alle avsluttede undersøkelser. Dette peker på et kritisk problem: Ingen har eksakt oversikt over hvor mange hjelpetiltak som avsluttes på grunn av familieflyttinger eller om det medfører nye saker i deres nye kommune.

Barnevernets struktur under lupen

Henriksen påpeker at mens nærhet til brukerne er en fordel med dagens kommunale organisering av barnevernet, kan ulikhetene mellom kommunene føre til varierende kvalitet i oppfølgingen av sårbare barn. Dette kan i verste fall resultere i at enkelte barn faller mellom stolene.

Norge er nå i en situasjon der det er kritisk at alle involverte aktører gjør sitt for å sikre tryggheten til barna som trenger det mest. Organiseringen av barnevernet vil bli evaluert, og utvalget som ble opprettet i desember 2024, vil spille en viktig rolle i å søke bedre løsninger.