Flere kommuner i Norge strammer inn bruken av nettbrett i skolen, og mange mener at dette hindrer læring. Dette er en debatt preget av følelser heller enn faktiske fakta. Teknologiskepsis kan potensielt skade barnas forberedelse til en digital framtid.

Skolen i Oslo har siden 1. januar besluttet å ikke lenger kreve at alle 1. og 2. klassinger skal ha sin egen iPad. Dette kan også utvides til eldre trinn i fremtiden. Ødelagte iPader vil ikke bli erstattet, noe som kan føre til redusert tilgang til digitale verktøy. Mange andre norske kommuner har innført lignende vedtak.

Bruken av «penn og papir» er fortsatt viktig i mange fag, og det må være en balanse mellom tradisjonelle og digitale læringsverktøy. Vi er bekymret for at denne tilnærmingen kan være starten på en rekke beslutninger med skadevirkninger for barnas utdanning. Det er avgjørende at vi ikke overser behovet for digitale verktøy som forbereder dem på virkeligheten de vil møte.

En potensiell konsekvens av lavere ambisjoner om digital læring er at barn fra ressurssvake familier, som ikke har tilgang til digitale ressurser hjemme, vil merkes fra første klasse. Dette kan føre til digitale klasseskiller i skolen allerede fra ung alder.

Statsminister Jonas Gahr Støre har flere ganger i sin nyttårstale omtalt teknologi og skjermbruk i negative termer, og har foreslått en økt satsing på papirbøker til tross for den digitale utviklingen. Slike forenklinger bidrar ikke til et solid grunnlag for den videre diskusjonen rundt teknologi i skolen.

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å revolusjonere utdanning, og dersom Norge ikke omfavner denne endringen, kan vi sakke akterut sammenlignet med andre land. I stedet for å fokusere på problemene, bør diskusjonen dreie seg om de mange mulighetene med riktig bruk av teknologi. Korrekt integrering av digitale verktøy i undervisningen kan stimulere bedre læring og forståelse, øke engasjementet, og hjelpe elever som ligger etter.

Det er viktig å ikke redusere pedagogisk bruk av skjermteknologi i skolen som respons på bekymringer rundt overforbruk utenfor skolen. Diskusjonen om mobiltelefoner under undervisningstid er en helt annen sak enn bruken av digitale læringsressurser.

Internasjonalt foregår det lignende debatter, men flere land er mer proaktive. For eksempel har Sverige allerede planlagt å innføre KI som valgfag i videregående skole fra høsten 2024, mens Norge fortsatt ikke har inkludert dette i utdanningsplanene til tross for forslag fra IKT Norge for 12 måneder siden.

Utdanningssystemet står overfor en historisk endring, som krever støtte fra lærere og foreldre for å lykkes. Det er kritisk at vi investerer i lærernes videreutvikling, øker budsjettene for læringsressurser og involverer foreldre tidlig i prosessen. En vellykket kombinasjon av analoge og digitale læringsverktøy er nøkkelen for å sikre kvaliteten i utdanningen i Norge.

Som statsministeren en gang sa: "Fremtiden til Norge er ikke oljen, men den sitter på skolebenken." Skolen trenger å tilpasse seg og forberede våre barn for fremtiden, hvor digital kompetanse vil være essensiell.