ECTRIMS: En ny studie presentert av professor Elisabeth Celius under MS-kongressen ECTRIMS, avdekker interessante funn om fødsler blant kvinner med multippel sklerose (MS) sammenlignet med friske kvinner. Forskningen viser at kvinner med MS allerede begynner å endre adferd to til tre år før de første nevrologiske symptomene oppstår.

„Vi har observert at de fôder færre barn,” sier nevrolog og førsteforfatter Cecilia Simonsen.

Tidlig varsler

Det er velkjent at et prodromalt stadium kan forekomme før de definitive symptomene på sykdommen inntreffer. Eksempler fra andre sykdommer, som Parkinsons, viser at pasienter kan oppleve tap av luktesans eller dårlig søvn i flere år før diagnosen settes. I tilfellet MS har det imidlertid bare blitt dekket av forskningen de siste fem årene. Det er bemerket at MS-pasienter har mer kontakt med helsevesenet i årene før symptomene begynner, og at de også sliter mer med IQ-tester.

Simonsen nevner at tidligere studier har vist at kvinner med MS har en høyere bruk av prevensjonsmidler i årene før de første symptomene dukker opp.

„Vi ønsket å dykke dypere ned i dette i vår database over MS-pasienter,” forklarer hun.

Forskerne har brukt data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og analysert fødsler fra 1940-tallet til 2017.

Resultatene viser at kvinner med MS er i gjennomsnitt eldre ved første fødsel sammenlignet med friske kvinner og at de føder betydelig færre barn. Studien fant ingen klare forskjeller mellom de som var gift og de som var single.

En ny forståelse

„Det virker som om kvinner instinktivt endrer sin adferd. De føler at noe ikke stemmer. De kan ikke nødvendigvis vite at de har MS, men de forstår at de ikke er helt friske,” sier Simonsen, som mener dette kan være en av faktorene bak de reduserte fødselstallene før symptombegynnelsen.

Hun peker også på en annen mulig forklaring – mange kvinner med MS måsette immunmodulerende behandling, og ofte må de avbryte behandlingen før de blir gravide. Det er fornuftig å ha vært stabil på medisinene en stund før man opplever graviditet.

Simonsen understreker at flere kvinner kan være redde for å få barn på grunn av risikoen for å utvikle en kronisk sykdom.

„Dette gir oss ny innsikt i prodromstadiet av MS.

Det er avgjørende å vite når sykdommen egentlig starter. Tidligere ble dette definert som første nevrologiske symptom, men vi vet nå at mye skjer i hjernen før vi når så langt,” påpeker hun.

Ikke nødvendigvis en hindring for barn

Simonsen mener det er viktig å kartlegge hvordan MS berører kvinners fertilitet og familieplanlegging. Hun peker på at det tidligere ble anbefalt at kvinner med MS skulle unngå graviditet, delvis fordi mange opplevde en forverring av tilstanden etter fødsel.

„Nå vet vi at vi kan bistå disse kvinnene på en mer effektiv måte. Med riktig planlegging og forberedelse kan kvinner med MS fortsatt vurdere å få barn,” sier hun.

Hun påpeker at mange fortsatt tror de ikke bør få barn på grunn av sin kroniske sykdom, noe Simonsen mener er en feilaktig oppfatning. Med dagens behandling kan mange kvinner opprettholde en god helse.

„Det bør inntas i retningslinjene at man diskuterer barneønsker tidlig i prosessen. Dette bør ikke bare tas opp ved diagnosetidspunktet, men også i forhold til valg av behandling, spesielt for yngre kvinner,” avslutter hun.