
EUs forsvarssatsing splitter Europa: Er dette fremtiden for europeisk sikkerhet?
2025-03-26
Forfatter: Elias
EU står på randen av en stor omveltning i sin sikkerhetspolitikk. Med en økende trussel fra Russland og en usikker allianse med USA, er EU i ferd med å transformere seg fra et fredsprosjekt til en forsvarsunion, ifølge en fersk rapport fra European Policy Centre (EPF).
Den nye planene, kalt ReArm Europe og Readiness 2030, tar sikte på å ruste opp EU i møtet med eksterne trusler, men utfordringen ligger i om medlemslandene vil øke sin nasjonale gjeld for å finansiere satsningen.
EU-kommisjonen har foreslått å stille 150 milliarder euro til disposisjon for medlemslandene med svært gunstige lånebetingelser. Dette inkluderer også en mulighet for å øke gjeld og budsjettunderskudd for å finansiere forsvarsinvesteringer. Likevel er det usikkert hvorvidt land som Italia, Spania og Frankrike, med sin allerede høye gjeld, vil benytte seg av dette.
Spania har nylig uttalt at de ikke føler seg truet av russiske styrker, ifølge statsminister Pedro Sánchez. Med en plan om å bruke 1,32 prosent av BNP på forsvar i år, som skal økes til 2 prosent i 2029, ligger Spania under NATOs målsetting om 2 prosent. NATO vurderer nå å heve dette målet til 3 prosent eller mer i løpet av sommerens toppmøte i Haag, noe som vil øke presset på medlemslandene.
Italias statsminister Giorgia Meloni har også uttrykt forsiktighet rundt øking av landets allerede store gjeld, og påpeker at sikkerhet ikke kun handler om militær kapasitet. Spørsmålet om EU skal innføre felles lån til forsvar har også møtt hårdnakket motstand, særlig fra de mer økonomisk ansvarlige medlemslandene i nord.
På den siste EU-toppen ble det imidlertid enighet om at EU innen fem år skal stå på egne bein når det gjelder forsvar, noe som kan endre unionens struktur og retningslinjer fundamentalt. Ifølge EPC-forskerne kan dersom tiltakene fører til økte forsvarsinvesteringer, resultere i en teknologisk og industriell transformasjon som vil påvirke Europas økonomi i flere tiår fremover.
Vil EU klare å forene medlemslandene i denne satsingen, eller vil splittelsen mellom nord og sør fortsette å true unionens fremtid?