Frykten for Europas fremtid er sterk. I en bekymringsfull rapport har den tidligere italienske sentralbanksjefen Mario Draghi sammen med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen avdekket kritiske utfordringer som Europa nå står overfor.

"For første gang siden den kalde krigen må vi være alvorlig bekymret for vår overlevelse. Radikale endringer er nødvendige, og de må komme raskt og være konkrete," advarte Draghi på en pressekonferanse. Rapporten, som strekker seg over 400 sider, belyser den sterke økonomiske tilbakegangen i forholdet mellom EU, Kina og USA. I 2012 hadde Europa 12 prosent høyere BNP enn USA, mens det ti år senere har falt 20 prosent under amerikanske nivåer, sammensatt av konsekvensene av pågående konflikter og kriser på kontinentet.

EU-samarbeidet møter også kneblende utfordringer når det kommer til innovasjon, kraftpriser og byråkratiske hindringer. Import av energikilder, som gass og olje, er 4-5 ganger dyrere enn i USA, og dette er en alvorlig trussel mot den europeiske industrien.

Draghi peker på en kritisk sammenheng: Mens Kina og USA har enhetlige strategier, er EU preget av splittelser og mangel på felles politiske virkemidler. "Vi gir inntrykk av å støtte innovasjon, men byrden av reguleringer vokser," konstaterer han. Rapporten fremhever at 78 prosent av EUs forsvarsmateriell importeres fra utlandet, primært fra USA.

Draghi etterlyser en enhetlig tilnærming; beslutningstaking må skje raskere og mer samlet på tvers av medlemslandene. "Vi må forlate illusjonen om at kun prokrastinering kan bevare konsensus," sier han.

Videre bør EU investere over 9000 milliarder kroner i grønn omstilling, digitalisering og innovasjon. Dette krever at EU tar opp felles lån, en kontroversiell løsning som kan utfordre eksisterende traktater og lover. Draghi argumenterer for at dette er en nødvendighet for å styrke sikkerheten og redusere avhengigheten av andre nasjoner for essensielle ressurser.

Holdningen til EU-kommisjonens fremtidige planer vekker også bekymring. Kommisjonen planlegger betydelige endringer i budsjettfordelingen som kan kreve inngripende reformer fra medlemslandene, noe som kan skape uro og motstand blant befolkningen. Derfor er det viktig at innbyggerne i Europa er klar over hvilke endringer som kan komme, og hvordan disse vil påvirke deres hverdag.

Kan vi stå samlet som europeere, eller vil dette være begynnelsen på slutten for det europeiske prosjektet? Tiden er inne for å akselerere debatten om hvilke verdier og samfunn vi ønsker å bygge sammen. Er det på tide at folk i Europa våkner og erkjenner virkeligheten? Nå mer enn noen gang trenger vi å engasjere oss i debatten om fremtidens Europa.