EU har bekreftet at de jobber med en 17. sanksjonspakke mot Russland, til tross for protester fra Kreml. Vladimir Putins talsperson, Dmitrij Peskov, hevder at dette er et tegn på at europeiske land ikke ønsker fred. I forbindelse med en mulig våpenhvile i Svartehavet, har Putin krevd oppheving av flere sanksjoner.

Under Ukraina-toppmøtet i Paris under torsdag, avviste EU-land en konkret forespørsel om å lette på sanksjonene, og insisterte på at lettelser først kan vurderes i et fredsforhandlingsperspektiv. Denne avvisningen kommer bare en måned etter at den 16. sanksjonspakken mot Russland ble vedtatt i forbindelse med treårsmarkeringen for den russiske invasjonen av Ukraina.

Den britiske statsministeren, Keir Starmer, uttrykte i en uttalelse at "dette ikke er tiden for å lette på sanksjonene". Både Ursula von der Leyen, presidenten for Europakommisjonen, og den portugisiske statsministeren Antonio Costa støttet denne holdningen.

Det er klart at det eksisterende sanksjonsregimet har hatt en betydelig innvirkning på den russiske økonomien, som har blitt rammet av inflasjon og høye renter. Putin ønsker å fjerne spesifikke restriksjoner, særlig knyttet til landbruksprodukter og tilgang til det internasjonale betalingssystemet Swift, som russerne i dag ikke har tilgang til.

Samtidig peker eksperter på at EU faktisk har makten til å påvirke sanksjonspolitikken, noe som legger press på Trump, som har signalisert muligheter for lettelser i bytte mot en avtale. Seniorforsker Jacob Funk Kierkegaard ved Bruegel i Brussel bemerker at EU-lederne står fast og ser Ukraina som prioritet dersom de blir presset.

Det er imidlertid en utfordring for EU å oppnå en enstemmig avtale om nye sanksjoner. Ungarn og Slovakia, som regnes for å være nære allierte av Russland, har vært motvillige til å delta i sanksjoner, noe som kan skape problemer når det gjelder innføringen av den nye sanksjonspakken. Neste vurdering av sanksjonene vil finne sted i juni, og det er bekymringer for om Ungarn kan blokkere ytterligere tiltak, noe som vil ha store konsekvenser for sanksjonene som nå fryser russiske midler i europeiske banker.