I 2023 vedtok EU nye regler som gir EU-kommisjonen betydelige fullmakter for å håndtere økonomisk press fra tredjeparter. Dette er ikke bare en reaksjon på muligheten for Donald Trumps gjenvalg, men en proaktiv tilnærming for å beskytte EU-land og deres økonomiske interesser mot press fra nasjoner som USA, Kina og Russland.

Forordningen har det omfattende navnet: «Beskyttelse av Unionen og dens medlemsstater mot tredjelands økonomiske tvang», og den vurderes nå for inkludering i EØS-avtalen. Hvis den blir en del av EØS, kan også Norge dra nytte av EUs tiltak mot økonomisk press. Dette kan for eksempel være relevant for Norges forhold til Kina i lys av tidligere konflikter, som da Kina reagerte kraftig etter tildelingen av Nobelprisen til Liu Xiaobo i 2010.

Ifølge kilder er det lite som tyder på at Norge ønsker å stå utenfor dette samarbeidet, spesielt med tanke på tidligere deltakelse i EUs karbontoll (CBAM). EU og flere medlemsland har i de siste årene vært utsatt for press fra både Russland, Kina og USA, og har dermed hatt behov for en sterkere felles respons.

Bakgrunnen for EU's vedtak av disse reglene er blant annet Kinas press på Litauen i 2021, der lite høyere press fra Beijing resulterte i sanksjoner fordi Litauen åpnet et representasjonskontor for Taiwan. EU klarte ikke å svare umiddelbart den gangen, men den hurtige vedtakelsen av den nye forordningen fikk Kina til å dempe sine aggressive handlinger.

EUs nye tiltak gir kommisjonen makt til å handle raskt i kritiske situasjoner, for eksempel hvis USA skulle innføre toll på europeiske varer. En av de mest interessante aspektene ved denne forordningen er hvor raskt den kan aktiveres; alt som kreves, er at et EU-land ber om hjelp.

Danmarks Radio beskriver denne forordningen som så kraftig at den omtales som en «bazooka» internt i EU. Mulige tiltak inkluderer å stenge amerikanske selskaper ute fra offentlige kontrakter, nekte investeringer fra USA i EU, og også forby amerikanske selskaper å bruke patenter i Europa. Dette betyr at selskaper som Microsoft og General Electric kan bli direkte rammet.

I tillegg kan det innføres eksportrestriksjoner på avgjørende varer som sjeldne metaller og medisinsk utstyr, noe som vil gi EU et betydelig fortrinn i handelsforholdene overfor USA.

Samtidig som EU forbereder seg på disse scenariene, forblir det uklart hvorvidt denne «økonomiske bazookaen» vil bli brukt i praksis. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har imidlertid vært klar på at EU ikke vil la seg presse og at de vil prioritere dialog og forhandlinger, samtidig som de står ved sine prinsipper og verdier.