Estland har vedtatt endringer i grunnloven som fratar russiske borgere stemmerettighetene sine i lokalvalg, nyheter rapportert av NTB.

Denne grunnlovsendringen vil påvirke nærmere 80.000 russere som har permanent opphold i Estland, samt omkring 60.000 andre, inkludert mange hviterussere og statsløse, som nå også mister sin stemmerett. Tidligere har disse innbyggerne kunnet delta i lokalvalg på lik linje med tredjelandsborgere i Norge.

Estland, med sin befolkning på omtrent 1,3 millioner, har inntatt en ledende rolle i den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina. Årsaken til denne restriksjonen kommer ifølge Estlands tidligere statsminister, Kaja Kallas, som har uttalt at det er nødvendig å suspendere stemmerettighetene inntil konflikten avtar. Kallas, som nå er EU’s utenrikspolitiske leder, har ansett dette tiltaket som en måte å bidra til å håndtere trusselen fra Russland.

Men ikke alle er enige i regjeringsbeslutningen. Det har vært økende motstand fra både innenlandske og internasjonale observatører som hevder at dette brudd på demokratiske prinsipper vil forverre splittelsen i det estiske samfunnet. Kritikerne frykter at slike tiltak kan føre til ytterligere stigmatisering og marginalisering av russisktalende befolkning i Estland.

I tillegg til å forby stemmerett, planlegger Estland også å innføre forbud mot den ortodokse kirken i landet, noe som kan skape enda mer kontrovers.

For mer informasjon om hvordan dette påvirker den politiske situasjonen i Estland og hvilke konsekvenser det kan få for forholdet mellom Estland og Russland, følg med på utviklingen. Estland er i en periode med økende spenninger, og hvordan landet navigerer gjennom dette vil være avgjørende for fremtiden.