En ny grunnlovsendring i Estland

En ny grunnlovsendring i Estland har ført til at tredjelandsborgere, inkludert rundt 80.000 russiske innbyggere, mister retten til å delta i lokale valg. Dette skiftet i lovgivningen kan få betydelige konsekvenser for samfunnsstrukturen i landet.

Hvem rammes?

Blant de som nå mister sin stemmerett er også cirka 60.000 belarusere og statsløse personer, som tidligere har hatt muligheten til å delta i lokalvalg. Dette er likt situasjonen i Norge, hvor tredjelandsborgere har stemmerett i kommunevalg.

Bakgrunn og reaksjoner

Estland, med en befolkning på bare om lag 1,3 millioner, har i lys av Russlands invasjon av Ukraina uttrykt stor bekymring for nasjonal sikkerhet og integritet. Statsviteren Rein Toomla ved Johan Skytte-instituttet påpeker at denne lovendringen utvilsomt er en respons på russisk aggresjon.

"Dersom Russland hadde oppført seg fornuftig, ville ingen ha følt behov for å iverksette slike tiltak," sier Toomla. Han understreker at russere som bor i Estland nå blir straffet for handlingene til Russland, snarere enn for noe de selv har gjort.

Mulige konsekvenser

Den politiske beslutningen om å frata tilfeldig valgte grupper stemmerett kan skape spenninger innad i Estland, og det gjenstår å se hvilke reaksjoner dette vil utløse både nasjonalt og internasjonalt. Flere eksperter advarer om at dette kan nevne seg som en potensiell kilde til økt polarisering mellom innbyggere, med hensyn til etniske og nasjonale identiteter.

Fremtiden for Estlands minoriteter

Et spørsmål som nå reises er: Hva vil være neste skritt i Estlands håndtering av sine minoriteter?