Overskriften kan virke merkelig, men den gjenspeiler et alvorlig problem.

Temaet er i hovedsak matematikk i grunnskolen og merkelig pedagogikk som har krypet inn i undervisningen.

Lokalt har det vært klaget på at skolene ikke har råd til lærebøker, noe som resulterer i at lærerne må bruke dyrebar tid på å lage oppgaver fra bunnen av.

I en tid der man helst vil kutte kostnader, blir det tydelig at elevene sees på som en økonomisk byrde snarere enn en investering for fremtiden.

Selv ungdomsskoler lider under samme problem, hvor elevene mottar stiftede A4-ark med oppgaver. Dette kan virke nedverdigende, og det får en til å tenke tilbake på tider da elever i Norge, selv under krigen, fikk bruke bøker i undervisningen. Jeg husker tydelig at vi fikk utdelt både lærebøker og blyanter av skolen – den gangen var vi et mer velstående samfunn.

Det jeg gjerne vil ta opp i dag handler ikke bare om mangelen på bøker, men også om hvordan matematikk undervises.

Når jeg tenker tilbake til min ungdom, husker jeg hvordan jeg begynte å reflektere over lærdom og matematiske konsepter, men mange barn i dag ser ut til å slite med grunnleggende kunnskap.

La oss ta et konkret eksempel. I barneskolen, spesielt der mine egne barn har gått, er det ikke mye fokus på de grunnleggende regneoperasjonene. Allerede fra 5-6 års alderen skal de bruke faguttrykk som addere, subtrahere, dividere og multiplisere. Men hvordan blir det lett for en liten elev å forstå at 2 pluss 2 er det samme som 4? Forvirringen er en reell faktor.

Det er lett å forstå at når vi lærere snakker om begrepene pluss og minus, forvirrer det barna, spesielt når det blir brukt i sammenhenger der de ikke faktisk forstår hva de gjør. Tenk bare på hvordan matteundervisningen er i dag; alt hevdes så mye i faguttrykk. Mistenker også at mange lærere gjentar at 4 minus 2 er 2, men hvorfor for hele verden gir de ikke mer innsikt i hva subtraher betyr?

For min del, måtte jeg lære dypt matematikk på høyskolenivå for å bli styrmann. Det mest utfordrende var faktisk de mest grunnleggende konseptene som dimensjoner og Ohms lov, enn de kompliserte formlene som omhandlet stjerneobservasjoner. Uten en forståelse for hva volt og motstand faktisk representerer, er det umulig å navigere i det matematiske landskapet.

Det samme gjelder for dagens barn. Forsøker man å forklare dem at addere er det samme som å legge sammen, og at subtrahere er å trekke fra, virker som en stor gåte. Hvor mange av dem virkelig forstår at fire er lik fire, eller hvorfor 4 er lik 6 minus 2?

Det er lett å få en følelse av at noen små barn fortsatt sier "dusar mettar" uten å forstå at man egentlig snakker om noe mye dypere, som "du metter den lille fuglen". Hvor lenge skal vi fortsette å undervise i mattematikk uten å gi barna den forståelsen de langt på vei trenger? Det er på høy tid at vi tar opp kampen for en bedre og mer forståelig matematikkundervisning i våre skoler!