Enten de overser utfordringene, eller de latterliggjør dem. Norske politikere minner oss om klimaskepikterne når de diskuterer kunstig intelligens (KI). Når vil de våkne opp til realiteten rundt KI-utviklingen? Politikkene fra 2020-tallet innen KI kan bli like kritisert som klimapolitikken fra 1970-tallet.

Læring fra klimautfordringene

I slutten av forrige uke ble den nyeste versjonen av ChatGPT lansert av OpenAI. KI-forsker Morten Goodwin forteller at han er overveldet av de betydelige fremskrittene siden lanseringen av GPT-4 i 2023. Utviklingen skjer i en imponerende hastighet, men det er politikerne som virkelig bekymrer ham. De oppfører seg som klimaskepiktere når de kommenterer KI. De ignorerer enten problemene eller gjør narr av dem.

Vi må lære av våre feil fra klimadebatten hvis vi skal lede KI-utviklingen i riktig retning.

Advarsler fra ekspertene

Ekspertene har lenge pekt på nødvendigheten av å regulere teknologiutviklingen. Stuart Russell, professor i informatikk ved UC Berkeley, har nylig advart norske politikere om at utviklingen av KI går for raskt og kan føre til alvorlige problemer. "Vi vet hvordan vi lager stadig mer kapable systemer, men vi har ikke vitenskapelig grunnlag for å sikre at KI oppfører seg på en kontrollert måte," sier Russell.

Mange av verdens ledende KI-forskere uttrykker bekymring for at feilaktig utvikling av KI kan lede til katastrofale resultater. Det er derfor essensielt at politikerne tar disse advarslene på alvor.

Politikken må handle

Digitaliseringsminister Karianne Tung svarte på Russells advarsler med en spøk om folks frykt for robotstøvsugere med KI, men dette er en uheldig sammenligning med tidligere politiske feilgrep som å undervurdere klimaendringer. Det er nå viktigere enn noen gang å være proaktive, og vi må unngå å stå på sidelinjen.

Det er viktig å notere seg at mens det finnes meninger blant forskere om hvor alvorlig trusselen fra KI er, bør vi ikke overse de farene som kan oppstå. FN tar initiativ til å systematisere kunnskapen om KI-utviklingen, og foreslår noe i retning av et IPCC for KI, noe som ville være et skritt i riktig retning.

Tidlig regulering av teknologiutviklingen er avgjørende for at samfunnets verdier kan gjenspeiles i KI. Det er feilslutning å tro at vi kan ignorere utviklingen i mange år, for så å handle når det er for sent. Som med klimaforandringer, er forebygging alltid bedre enn å håndtere en krise i etterkant.

Norge må ta ansvar

Norge, som en stor investor gjennom Oljefondet, har et ansvar. Vi bør aktivt delta i internasjonale diskusjoner om KI-politikk og jobbe for å bli inkludert i møter der fremtidige retningslinjer diskuteres. At Norge er blitt medlem i The European Artificial Intelligence Board er et positivt tegn, men det er langt fra nok.

Det haster med å utvikle verktøy og regulering som kan gi en forsvarlig utvikling av KI-teknologi. Dersom vi ikke handler nå, risikerer vi å stå overfor en situasjon der vi ikke kan gjenopprette kontrollen. Hvis mange av dagens ledende myndigheter og aktører unnlater å reagere, kan 2020-tallets faux pas med KI-politikk bli en skygge av 1970-tallets klimapolitikk, med alle de uheldige konsekvenser dette kan medføre.

Vi må forberede oss nå, slik at vi kan forme fremtiden. Skritt må tas umiddelbart for å lansere effektive og ansvarlige retningslinjer for KI-utvikling.