
Er Trump virkelig vår redning? Et dypdykk i det grunnleggende problemet!
2025-01-28
Forfatter: Jakob
Donald Trump har nådd pensjonsalderen i USA, men den 78 år gamle mannen presterer å jobbe i et tempo som få i hans generasjon kan matche. I løpet av sin første uke som president har han gjennomført mer enn de fleste forhåndsdømte.
En av Trumps mest kontroversielle handlinger har vært hans sterke oppgjør med det han omtaler som radikal kjønnsideologi. Både i hans innsettelsestale og i påfølgende presidentordrer, har Trump gitt klare signaler om at han står for tradisjonelle syn på kjønn. Folket, ifølge meningsmålinger, ser ut til å støtte oppfatningen om at det kun finnes to biologiske kjønn og er skeptiske til at biologiske menn skal konkurrere i kvinneidrett eller benytte kvinneområder.
Mange ser på hans foreslåtte utenriksminister, Marco Rubio, en kjent Israel-venn, som et positivt tegn for USAs forhold til Midtøsten. Trump-administrasjonen har tydelig fokus på Iran som den største trusselen, mer enn Israel. Dette synet har potensial til å endre dynamikken i regionen.
Til tross for at noen av hans politiske handlinger kan oppleves som konstruktive, finnes det en betydelig mørkere side ved Trumps presidentskap, hvis man graver dypere. Kritikerne hans har lenge advart mot en antidemokratisk strømning som kan true USAs verdier.
Trumps ikke-anerkjennelse av valgnederlaget i 2020 har vært en av de mest kritiserte og misforståtte hendelsene i moderne amerikansk politikk. I stedet for å bidra til en fredelig maktoverdragelse, har Trump spredt konspirasjonsteorier om valgfusk, hvilket etterlot en del av befolkningen i tvil om integriteten til det amerikanske valgsystemet. Dette var ikke bare en personlig kamp for ham, men en oppfordring til opprør mot et demokratisk valg.
6. januar 2021 vil for alltid bli husket som en skamplett på det amerikanske demokratiet, hvor Trump oppfordret sine tilhengere til å angripe Kongressen. Resultatet var brutalt: et angrep på demokratiet som kostet fem liv og etterlot det politiske klimaet enda mer splittet.
I tiden etter angrepet har Trump fortsatt å bli ansett av mange som en slags redningsmann, men spørsmålet er: Hvem redder vi oss fra? Hans nylige benådning av personer involvert i stormingen av Kongressen har rystet folk. Blant dem som ble benådet, var ledere av paramilitære grupper som Proud Boys og Oath Keepers, samt Jacob Chansley, bedre kjent som QAnon-sjamanen.
Sjamanens første reaksjon var å takke Trump og love å kjøpe våpen. Beslutningen om å slippe fri slike individer har vekket stor bekymring for hva dette sier om Trumps ledelse og hans virkelige ambisjoner. Når presidenten fortsatt flørter med tanken om å stille til valg igjen, må vi spørre oss selv: Hva betyr dette for fremtiden til demokratiet i USA? Vil vi se en ny periode med splittelse og eventuell autoritær styring, eller kan det være en mulighet for å gjenopprette balansen i amerikansk politikk? Spørsmålene er mange, men svaret på hva som vil skje neste gang, vil være kritisk.