I Etterstadjordet barnehage i Oslo synger førskolebarna med glede om nissen som sitter på låven, og de får gode sangøvelser under ledelse av Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Men hva skjer når disse barna flytter til skolen? Der skal de møte en ny hverdag med sanger, bøker og historiske hendelser som hver eneste elev i Norge må fordype seg i før de fullfører 10. klasse. Nå planlegger Nessa Nordtun store endringer for å styrke norske tradisjoner og kultur.

"Vi må forsterke vår felles historie, tradisjoner og kulturelle uttrykk," sier hun, og understreker at dette arbeidet allerede er i gang i Kunnskapsdepartementet.

Det er på høy tid å se nærmere på læreplanene som ble innført for bare fire år siden. Disse vektlegger kompetansemål, som for eksempel at elevene skal kunne forstå og tolke litterære verk i en historisk kontekst. Men spørsmålet er: hva med selve innholdet? Hva slags historiske hendelser og tekster reflekterer den norske kulturen?

Nordtun mottar stadig tilbakemeldinger om at det mangler konkrete eksempler på hva som er typisk for Norge og nordmenn. Dette er noe hun tar på alvor.

Hvilke sanger og tekster som skal inkluderes i skoleplanene, vil hun overlate til fagfolkene, men hun bekrefter at nasjonalsangen, sentrale hendelser fra andre verdenskrig, vikingtiden og unionsoppløsningen vil være i fokus.

Tross bekymringer om at lærerne skal oppleve dette som et krav, mener Nordtun at det er viktigere å styrke barnas tilknytning til norsk kultur.

"Vårt samfunn må ikke fragmenteres, og vi må unngå parallellsamfunn. Vårt mål er å løfte alle barn, uansett bakgrunn," presiserer hun og mener at dannelsesoppdraget må få en mer sentral rolle i norsk skole. "Dette er avgjørende for å motvirke utenforskap."

Det har vært debatt om kravene for å lære sanger som "Ja, vi elsker" og om kunnskap om grunnlovsdagen og verdenskrigstiden. Kritikerne, som Oslo skolebyråd Julie Remen Midtgarden fra Høyre, mener tiden heller bør brukes på å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. "Jeg er mindre bekymret for kulturelle kunnskaper enn for om de lærer seg å lese og regne," sier hun.

Endringene i læreplanene er en del av en stor evaluering som skal gjennomføres over fem år, og lærerne kan derfor forvente retningslinjer på hva slags litteratur, musikk og historiske hendelser som vil bli anbefalt. Men når implementeringen kommer, er ennå usikkert.

"Så raskt som mulig. De som kjenner meg, vet at jeg er utålmodig, men vi må også gjøre dette grundig!" understreker Nordtun. Dette er et stort steg mot å sikre at norske barn utvikler en dypere forståelse av sin egen kulturarv.