Er kunstig intelligens vår mest tørste fiende?
2024-12-26
Forfatter: Olivia
Når du går til ChatGPT for å få middagsideer, er det en skjult kostnad: vann. Ja, du leste riktig! I en tid hvor klimaendringer allerede har skapt bekymringer om vannmangel, er den generative kunstige intelligensen, som ChatGPT, uventet ansvarlig for høyt vannforbruk.
Shaolei Ren, en fremtredende KI-forsker fra USA, advarer om at bare en rekke spørsmål på fem til femti til ChatGPT kan fordampe så mye som en halv liter vann. Dette er ikke overraskende, gitt at KI-teknologier krever enorm mengde beregningskraft. Og hva følger med beregningskraft? Du gjettet riktig: vann!
Det er ikke bare spørsmålet om spørsmålenes kompleksitet, men også om datakraften som kreves fra datasentrene der disse AI-modellene bor. Disse datasentrene trenger masse vann ikke bare for å fungere, men også for å kjøle serverne. For eksempel bruker et datasenter i Arizona langt mer vann til kjøling enn et tilsvarende datasenter i Norge, ifølge Ren. "Det er mange faktorer som spiller inn, og dessverre mangler vi klarhet om det virkelige vannfotavtrykket av KI," la han til.
Sintef-forsker Signe Riemer-Sørensen er enig og påpeker mangelen på transparens i industrien. I Microsofts bærekraftsrapport ble det avslørt at selskapets vannforbruk har økt med 34 prosent fra året før, i stor grad på grunn av samarbeidet med OpenAI, utvikleren av ChatGPT. Det er hard kost, spesielt når dette oversettes til mer enn 2.500 olympiske svømmebasseng med vann!
Så hvorfor er dette en krise? For mens KI kan hjelpe oss med å finne løsninger på klimaendringer, kan den også bidra til å forverre problemet. Riemer-Sørensen foreslår at det bør settes grenser for hvor mye «tull og tøys» som genererer vannforbruk. Regulerte datasentre kan bidra til en mer bærekraftig bruk av ressursene.
I tillegg til dette er etterspørselen etter KI-tjenester i rask vekst. ChatGPT alene har nå omtrent 200 millioner aktive brukere ukentlig. Med et så stort publikum forventes etterspørselen etter KI å føre til et globalt vannforbruk på mellom 4,2 til 6,6 milliarder kubikkmeter innen 2027 – mer enn det totale vannforbruket i Danmark på ett helt år!
Og hva med Norge? Regjeringen har ambisjoner om at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI innen 2025, men det blir en stor utfordring hvis vi ikke overvåker ressursene våre nøye. Regjeringen ønsker å bygge bærekraftige datasentre, men også alle aktører må ta ansvar for å redusere sitt miljøavtrykk.
FN uttrykker også bekymring i den nylig utgitte World Water Development-rapporten for 2024, som påpeker nødvendigheten av å tenke på vannforbruket ved utvikling og implementering av KI-løsninger. Det er enda mer presserende for områder allerede hardt rammet av tørke.
KI-teknologi er her for å bli, men med den kommende bølgen av etterspørsel, krever det en kollektiv innsats for å balansere innovasjon med miljøansvar. Kan vi klare det, eller vil vi se vårt vannforsyning forsvinne i et hav av data? Det gjenstår å se!