Det har vært mye kritikk rettet mot det norske håndballandslaget, og mye av skylden har blitt lagt på Kolstad, som har markert seg som det dominerende klubblaget i landet. Men er det virkelig fair å laste dem med ansvaret for lagets prestasjoner?

I kampen mot Spania, et av verdens beste håndballag, deltok hele fem Kolstad-spillere på banen samtidig. Dette inkluderer viktige spillere som Vetle Eck Aga og Magnus Gullerud i midtforsvaret, i tillegg til stjernene Sander Sagosen, Simen Lyse og Torbjørn Bergerud. Gullerud, som var ute i de tidligere kampene, fikk muligheten til å vise hva han kunne i en avgjørende kamp.

Det har blitt hevdet at Kolstad-spillerne ikke møter tøffe nok motstand i den norske serien, og at dette kan ha påvirket deres prestasjoner på landslagsnivå. Spørsmålet dukker opp: Er det Kolstads feil at andre lag ikke presterer på samme nivå? Håndball i Norge har historisk hatt en akademisk tilnærming, noe som skiller seg fra fotballens mer folkelige røtter.

Debatten om håndballandslagets prestasjoner under VM har vært preget av sterke meninger, men Kristian Kjelling har utmerket seg med en mer gjennomtenkt tilnærming. Han er kjent for sin nøkternhet og evne til å se bak resultatene. Kjelling påpeker at forskjellen mellom suksess og fiasko ofte er minimal, noe som viser at prestasjoner kan være mer skjøre enn mange tror.

Under de første kampene mot bedre motstand ble det brent altfor mange sjanser fra 6-meteren. Det reiser spørsmål om trenerens rolle: Bør han intervenere og risikere å stresse spillerne, eller gi dem frihet til å justere og forbedre seg?

Det er klart at Kolstad-prosjektet skaper en del misnøye blant andre klubber og aktører i håndballmiljøet. Til tross for at Kolstad bidrar til å heve nivået i norsk håndball, er det motstridende følelser rundt deres fremgang.

I håndball, i motsetning til fotball, kan det være vanskelig å oppnå suksess uten en godt sammensatt tropp av dyktige spillere. Spørsmålet er: Hvordan kan lagene uten ekte stjerner konkurrere på et høyere nivå? Kolstad har klart å utvikle talent som Sander Sagosen og Simen Lyse, samtidig som de representerer en vekst i unge, lokale spillere.

Det er på høy tid at vi gir Kolstad den anerkjennelsen de fortjener for deres bidrag til norsk håndball. Raushet og støtte til gode prosjekter er avgjørende for helheten, og det er essensielt at vi setter fokus på det positive i stedet for å lete etter syndebukker.