Nylig har det oppstått debatt rundt bruken av kunstig intelligens (KI) i Tromsø kommune, der politiske stormer har rast etter at kommunen, ledet av Arbeiderpartiet, lanserte forslag om nedleggelse av barnehager og skoler. Dette tiltaket er begrunnet med økonomiske faktorer og effektiv ressursutnyttelse, men har skapt harme og protester i lokalsamfunnet.

Det interessante er at Tromsø kommune har benyttet KI for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for denne beslutningen. Dette har fått kritikk, spesielt fra enkelte kommentatorer og media som hevder at KI erstatter menneskelig innsikt. Men ifølge kommunedirektøren, er det mennesker som har skrevet dokumentene, mens KI er brukt som et verktøy for å finne relevant informasjon.

En av kritikerne, Isalill Kolpus, gikk hardt ut mot tiltakene i programmet "Nytt på nytt", hvor hun påstod at hele grunnlaget var basert på datavaliderte kilder. Hennes påstander har fått både medieoppmerksomhet og politiske reaksjoner. Kilder i kommunen avviser derimot påstandene om at KI er brukt eksklusivt, og forsikrer om at KI bare er et supplement til den menneskelige prosessen.

Samtidig er det interessant å observere at slike motreaksjoner ofte henger sammen med en bredere politisk kontekst. Debatten reiser spørsmål om hvordan vi håndterer innovasjon og teknologi innen offentlig forvaltning. Kan det være at det å utfordre politisk korrekthet fører til hardere kritikk, eller kanskje endog til usann informasjon? Når statlige aktører som Arbeiderpartiet omfavner KI, kan dette bli et politisk våpen mot dem i debatten.

I denne sammenheng er det viktig å anerkjenne at regjeringen ønsker å fremme bruk av KI for å effektivisere offentlige tjenester, men også å være klar over at omfanget av bruk og metodene som anvendes i en måned som oktober 2023 kan utløse både støtte og motstand. Som vi har sett med offentlige debatter, kan bruken av KI bli et tveegget sverd – særlig når argumentene til politiske motstandere blir vridd og snudd.

Hvilken retning vil debatten gå i fremtiden? Blir KI et verktøy for politisk korrekthet, eller tør vi se den i sammenhenger der den kan ha mer kontroversielle resultater? Kunstig intelligens i kommunal forvaltning kan lede til nytenkning og innovasjon, men det er avgjørende at prosessene rundt bruken er transparente og at de ikke fører til desinformasjon. Er Tromsø et eksempel på hva som kan skje når teknologi møter politikk? Tiden vil vise.