Kjempende bankranere med en sprø idé

Den 6. januar 1995 sminket to menn ansiktet sitt med sitronsaft før de gikk inn i en bank i Pittsburgh. Uten forkledning og utstyrt med revolvere, ble de raskt arrestert etter å ha rane en annen bank i området. De trodde naivt at sitronsaften ville gjøre dem usynlige for overvåkningskameraene.

Illusjoner om usynlighet

Deres tro på sitronsaftens magiske egenskaper skulle vise seg å være en fatal feil. Når de så bildene fra kameraene, utbrøt den ene raneren, McArthur Wheeler, sjokkert: "Men jeg hadde sitronsaften på!" Dette viser hvordan falsk trygghet kan føre til katastrofale beslutninger.

Hvorfor bruke hjernen?

Folk oppfordres ofte til å bruke hjernen, men hvorfor er det så viktig? Hjernen vår er ment å gi oss pålitelige oppfatninger. Når noen viser tegn på alvorlige vrangforestillinger, anser vi det som et tegn på at noe er galt. Vi stoler på hjernens evne til å tenke klart.

Dyster filosofi om hjernens hensikt

Det er imidlertid ulike teorier om hjernens opprinnelse og dens hensikt. Naturalismen, en populær oppfatning, sier at hjernen er et resultat av tilfeldig utvikling, uten noe overordnet design. Richard Dawkins hevder at universet er preget av "ingen hensikt". Hvis dette er tilfellet, hvorfor skulle vi stole på hjernens tanker?

Sunn fornuft eller blind tro?

De aller fleste mener at hjernen har en hensikt. Dette er sunn fornuft. Men hvis universet er uten hensikt, hva betyr det for vår forståelse av hjernens funksjon? Filosofen James Spiegel påpeker at uten en tro på at våre tanker er pålitelige, må vi også tvile på om vår oppfatning av virkeligheten er sann.

Naturalismens selvdestruksjon

Enkelte forsvarer naturalismen ved å si at vår hensikt er å overleve. Men hvis vårt eneste mål er overlevelse, hvorfor stole på at hjernen gir oss sanne tanker? Vrangforestillinger kan faktisk øke sjansen for overlevelse, noe som setter spørsmålstegn ved hjernens evne til å oppdage sannhet.

Darwins tvil om sannhet

Charles Darwin selv satte fokus på dette problemet. I et brev fra 1881, uttrykte han sin frykt: "Kan vi stole på menneskets overbevisninger når sinnet vårt stammer fra dyr?" C.S. Lewis bygde videre på denne tvilen, og understreket at tilfeldigheter i naturen ikke gir oss noen garanti for at våre tanker er sanne.

Kan vi stole på hjernen?

Hvis vår hjerne er utviklet ut fra en naturlig evolusjon, er den mer opptatt av overlevelse enn av sannhet. I så fall kan vi ikke stole på våre egne tanker. Selv troen på tilfeldig utvikling kan være en del av vår overlevelsesstrategi, uavhengig av om den er sann.

En designet hjerne som en kilde til sannhet

Men hvis vi er skapt med en hensikt, gir det mening at hjernen vår er i stand til å gi oss pålitelige tanker. Når legene diagnostiserer problemer, går det frem at det var en hensikt bak kroppen vår. Denne hensikten må være mer enn bare en sosial konstruksjon; den må være noe intuitivt.

Den dypere betydningen av vårt intellekt

Dersom hjernen er designet for å forstå sannhet, må det eksistere en designer – et grunnlag for fornuft som er sann. Vår evne til å tenke kritisk er ikke et tilfeldig mirakel, men resultatet av at vi er skapt i en fornuftig Guds bilde. Intellektuelle erfaringer er ikke bare synapser som tenner, men sjelen som gjenkjenner det virkelige.

Tid for refleksjon og klarhet

Det er på tide å fjerne illusjonen og bruke hjernen slik den var ment å bli brukt. La oss se sannheten i øynene: Vi, med vår hjerne, er absolutt skapt med en hensikt!