Det er en påstand som skaper debatt: Donald Trump har stor popularitet, spesielt i USA. Men hva ligger egentlig bak denne populariteten? Danby Choi, redaktøren av Subjekt, nevner at pressen har en plikt til å forstå Trumps appell. Dette kan være sant i en amerikansk kontekst, men det er også pressens ansvar å utøve kritisk journalistikk, noe som Choi tilsynelatende unnlater.

Trump har gjennomført påstander om at valget var stjålet, noe som har resultert i en rekke pressjoner på valgkommisjoner og mennesker som har støttet ham. For mange, både i USA og i Norge, oppleves Trumps handlinger som en form for trolling – en lettvint måte å avfeie en alvorlig hendelse på, nemlig stormingen av Kongressen. Det er essensielt å forstå at dette angrepet ikke kan sees isolert. Det er en del av et større mønster av antidemokratisk atferd.

Ikke bare har Trump blitt beskyldt for å oppildne til opprør, men han har også lagt press på sin egen visepresident, Mike Pence, for å underkjenne valgmennene. Dette er alvorlige anklager som ikke bør undervurderes. Når nyhetene rapporterer om disse hendelsene, er det nødvendig å vurdere dem i lys av hva som skjer med demokratiet vårt.

Dersom en tilsvarende situasjon skulle oppstå i Norge, der statsministeren forsøk på å presse valgmyndighetene, ville det vært utvilsomt at pressen ville gransket denne oppførselen nøye. Hvorfor skulle vi la det passere i en amerikansk sammenheng? Det er avgjørende å være bevisst på konsekvensene av slike handlinger.

Trump har fått en særskilt plass blant unge menn som dyrker en ide om 'kulhet', kanskje på grunn av hans aggressive retorikk og hvordan han håndterer fiender – både politiske og i media. Men la oss ikke glemme at denne typen 'kulhet' også kan føre til en forverring av det offentlige ordskiftet, og potensielt sette demokratiet i fare.

Slik retorikk og beundring for sviktende moralske standarder er ikke bare problematisk; de kan ha farlige konsekvenser for samfunnet som helhet. Å fremheve Trump som en rollemodell basert på slike holdninger er et skritt mot en intellektuell avsporing. I stedet bør vi spørre oss selv: Hva som egentlig gjør en leder 'kul'? I dagens verden, med spenning og polarisering, er det mer nødvendig enn noen gang å fremme ansvarlig lederskap og kritisk tenkning.