Skattekrigen har dominert debatten

Formuesskatten har tatt helt overhånd i norsk politikk. Valgkampen har i stor grad blitt redusert til ett enkelt spørsmål: Skal den fjernes eller ikke? Frp har oppnådd stor støtte fordi de klart har lovet å avskaffe den. Men valget ga tydelige signaler i motsatt retning: Den rødgrønne seieren viser at flertallet ønsker å beholde formuesskatten.

Nullskattytere og Arbeiderpartiets dilemma

Bakgrunnen for at formuesskatten ikke forsvinner, handler om Arbeiderpartiets utfordring med det de omtaler som nullskattytere — personer med høy formue, men ingen inntekt, som dermed unngår skatt. For dem er det avgjørende å sikre at alle bidrar.

Folk rømmer — et varsel om endring

Samtidig kan ikke Arbeiderpartiet ignorere at et betydelig antall mennesker ønsker å avskaffe formuesskatten. Concern over folk som forlater landet på grunn av skattepolitikken er en realitet. Motstanden kommer fra et bredt spekter: fra rike bedriftseiere til vanlige arbeidere i lokale virksomheter.

Unge motstandere og dype bekymringer

Selv unge menn fra høyresiden, som ikke selv har formue, har gått ut mot skatt. De blir ofte latterliggjort på sosiale medier for sine holdninger. Dette kan handle om et mer grunnleggende ønske: å beholde mer av pengene sine og bekymringer knyttet til bærekraften av velferdssystemene.

Tid for å parkere saken

Hvor mange valg skal vi bruke på å krangle om formuesskatten? Med en valgresultat som i praksis dreier seg om å beholde skatten, er det på høy tid å parkere saken og finne en løsning. En skatteforlik må til for å slippe kommende år med samme debatt.

Bunnfradrag og forhandlinger

Et sentralt spørsmål vil være hvor høy formue man skal ha før skatten slår inn. En løsning kan være å heve bunnfradraget, som i dag ligger på ca. 1,7 millioner kroner. Dette ville gi mange lettelser uten at selve skatten fjernes.

Redusert skatt på arbeid — en del av løsningen?

Et annet viktig element i et skatteforlik kan være reduksjon av skatt på arbeidsinntekt. Det er en klar enighet blant partiene om nødvendigheten av å gjøre det mer lønnsomt å arbeide i en tid der Norge står overfor mangler på arbeidskraft.

Kraften i et bredt forlik

For å finne en løsning trenger vi ikke nødvendigvis et nytt skatteutvalg; politikerne kan samarbeide med Finansdepartementets embetsverk for å utnytte det eksisterende kunnskapsgrunnlaget. Det kan være en effektiv prosess med mål om en politisk løsning som er attraktiv for alle sider.

Politisk risiko med forliket

Men et slikt forlik innebærer også politiske kostnader. Høyresiden har lenge nytt godt av å kritisere Arbeiderpartiet for uforutsigbarhet i skattepolitikken. Ved å inngå et bredt forlik, kan Høyre og Frp risikere å miste muligheten til å bruke dette som et angrep i kommende valg.