DAMASKUS, SYRIA: I aktualiteten av krigens grusomheter stilles de mest hjerteskjærende spørsmålene. Hvor langt kan en mor gå for å finne sitt barn? I en leteaksjon i ett av Syrias mange fengsler står en kvinne foran en hvit kroppspose. Ankomsten til likene har blitt en grusom rutine for mange, hvor døde kropper av menn og kvinner blir presentert for sørgende familiemedlemmer som håper på et mirakel.

Hun lener seg fremover, blikket festet på den brutaliserte kroppen innvendig i posen. Det som en gang var et ansikt med et smil, er nå forvandlet til en uigenkjennelig form uten tenner, med inntrukne kinn og tomme øyne. I et øyeblikk av håp og fortvilelse spør hun seg selv: Kan dette virkelig være min sønn? Men ved kikket av ansiktet, tar hun til tårene. Hun klarer ikke å kjenne ham igjen.

Smertefulle scener som dette utspiller seg daglig for mange. Familien står ikke alene i sin sorg, da hundrevis av kvinner og menn, mødre, fedre, sønner og døtre, nå strømmer til Syrias fengsler og sykehus. De skal lete gjennom mange lik, mange av dem med tydelige tegn på grusom tortur. I et land herjet av krig er de som er etterlatt desperate etter å få svar på hva som skjedde med sine elskede, som så ofte har forsvunnet i den mørke labyrinten av Assads politiske undertrykkelse.

Historiene som kommer fram, er like skremmende som de er hjerteskjærende. "Ahmed", en ung mann i slutten av tenårene, forteller om sine to storesøstre som ble kidnappet av Assads styrker. De var bare 19 og 20 år gamle. I motsetning til de mange som står uten svar, har Ahmed og hans familie fått stumt innsyn i skjebnen til sine søstre. De har mottatt grusomme videoer fra fengselet, hvor de i detalj får se overgrepene som ble utført mot de unge kvinnene.

Som krigen herjer videre, blir det mer og mer akutt for familiene som har mistet sine. De blir tvunget til å konfrontere en virkelighet hvor bare et lite håp kan føles som et stort under. Hvordan vil de klare seg, når alt de ønsker er å se sine kjære igjen? Det internasjonale samfunnet må reagere. Familienes historia bli en tydelig påminnelse om at mange stri med tap og graden av lidelse i møte med lovednabrudd mot menneskeheten. For hver kropp de identifiserer, finnes det hundrevis flere som forblir savnet.