Statsminister Jonas Gahr Støre tok en ny retning i sin tale til Aps Landsstyre forrige uke, hvor han fokuserte sterkt på ungdomskriminalitet. Han lanserte en kompromissløs tilnærming: – Når noen bryter loven, skal det få konsekvenser. Den som begår lovbrudd, skal straffes og reaksjonen skal komme raskt. Støre understreket at straffen skal føre til et liv uten kriminalitet. "Det må være vår tilnærming", sa Støre til VG.

Spørsmålet alle stiller seg er imidlertid om denne retorikken vil bli fulgt opp i praksis. Mandatet til den nyopprettede ekspertgruppen, som skal utrede tiltak for ungdom som begår gjentatt alvorlig kriminalitet, avslører at det ikke finnes spor av den "tøffe linja" statsministeren snakket om.

Jan Bøhler, en erfaren spaltist og tidligere stortingsrepresentant, har lang erfaring med arbeid relatert til kriminelle gjenger og ungdomskriminalitet. Bøhler, som har vokst opp i Groruddalen, påpeker at tiltakene mot ungdomskriminalitet i dag er utilstrekkelige.

Det ser ut til at regjeringen stenger døren for en virkelighet som trenger svar. Ekspertgruppens mandat inneholder en klar indikasjon på at de ikke skal vurdere nye strafferettslige reaksjoner. Dette er problematisk, da uten sterke reaksjoner kan unge lovbrytere fortsette sin kriminelle ferd, og mange av dem fører andre unge inn i kriminalitet.

Bøhler stiller spørsmål ved hvor mange ungdommer som faktisk blir påvirket av dagens straffer, som ofte er for milde. Mange av de mest aktive voldskriminelle i Oslo burde vært stanset tidligere dersom det hadde vært tilstrekkelige verktøy på plass.

Det er ingen tvil om at nye lover og tiltak er nødvendig. Her er noen forslag: 1. **Strengere straffer for besittelse av våpen**: Mange ungdommer går rundt med kniver og våpen. I dag får de lette straffer og fortsetter derfor å begå lovbrudd. Dette er et problem som må adresseres med strengere lovgivning. 2. **Hindre gjentatte lovbrudd**: En ung gjenganger som begår flere lovbrudd får sjelden en kombinasjonsstraff som reflekterer de samlede forbrytelsene. Dette skaper en kultur der gjengangere føler seg fristilt til å begå flere lovbrudd uten alvorlige konsekvenser. 3. **Restriksjoner mot provokasjon i medier**: Musikksjangeren drill, som fremmer vold og konflikt, må håndteres strengt. Slik musikk bidrar til eskalering av vold og kan føre til tragiske hendelser. Det er nødvendig å lære av erfaringer fra Sverige og Storbritannia, hvor lovgivning i stor grad har bidratt til å redusere vold relatert til denne sjangeren.

Det er et stort behov for endring, spesielt i lys av at den nye ekspertgruppen ikke har til hensikt å se på fengsling av unge lovbrytere. Dette er skadelig, ettersom nåværende praksis ofte resulterer i at unge lovbrytere forblir i sitt miljø, hvor de konstant utsettes for negative påvirkninger.

Det er på høy tid at regjeringen tar ungdomskriminalitet på alvor og kan implementere strenge tiltak som virkelig kan ha en effekt. Uten dette vil vi fortsette å se det voksende problemet med ungdomskriminalitet uten at det tas tilstrekkelige grep for å forhindre det. Hvordan vil dette påvirke livet til de unge i våre lokalsamfunn? Tidligere har slike mangler bidratt til en nedadgående spiral som bare kan føre til flere tragedier.