I flere år har arbeidet med å utvikle et felles latinsk alfabet for tyrkisk-talende nasjoner vært i gang, forteller Kristin Fjæstad, seniorforsker ved NUPI. Det tyrkisketalende samarbeidsrådet, Organization of Turkic States (OTS), består av land som Tyrkia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan, mens Ungarn og Turkmenistan deltar som observatører.

Nylig oppnådde disse landene enighet om et felles alfabet med 34 bokstaver, basert på det latinske alfabetet, ifølge The Times of Central Asia. Dette representerer et viktig skritt i retning av økt samarbeid og kommunikasjon mellom de tyrkiske folkeslagene.

Tyrkia, som tidligere anvendte et arabisk-basert alfabet, gjennomgikk betydelige reformer etter første verdenskrig for å legge til rette for modernisering og vestliggjøring, which consequently led to the adoption of the Latin alphabet. I de andre tyrkiske landene dominerte det kyrilliske alfabetet, innført under Sovjetunionens styre. Etter USSRs fall la Aserbajdsjan, Turkmenistan og Usbekistan om til det latinske alfabetet, men Kirgisistan og Kasakhstan har tatt lengre tid i prosessen.

Kirgisistan har valgt å opprettholde det kyrilliske alfabetet for nå, med begrunnelsen om at det er for tidlig å gjøre endringer. I 2017 annonserte Kasakhstan sin intensjon om å overføre til det latinske alfabetet innen 2025, men den nåværende presidenten Tokajev har utsatt dette til 2031 for å sikre en gradvis overgang.

Denne endringen henger tett sammen med nasjonsbyggingen og moderniseringen av Kasakhstan etter 1991. Det kan også sees i lys av den sterke russiske innflytelsen som fortsatt er synlig i landet, spesielt med tanke på den russiske minoriteten. Kasakhstan jobber aktivt for å fremme det kasakhiske språket og kulturen, i et forsøk på å styrke den nasjonale identiteten.

Endringen til det latinske alfabetet har som mål å forbedre samarbeidet og tilknytningen til de andre OTS-landene, men det er en del av en forsiktig tilnærming for å unngå å provosere Russland. Myndighetene understreker at dette ikke er en politisk handling, men snarere en strategisk beslutning for å bevare Kasakhstans språklige arv.

Fjæstad poengterer at denne språklige reformen har fått blandede reaksjoner fra Russland, men at Kasakhstan fortsetter å balansere sine internasjonale relasjoner nøye. Med økende fokus på nasjonal identitet, er det en signifikant sentralisering av kasakhisk kultur som det vi ser i dagens Kazakhstan.