Norge er kjent som Europas ledende produsent av ren og utslippsfri energi, først og fremst fra sine imponerende vannkraftverk. Til tross for dette har det de siste årene vært et økende antall forespørsel om krafttilgang fra både lokale og internasjonale aktører som ønsker å etablere industri her i landet. Det statlig eide Statnett, som forvalter det eksisterende strømnettet, har imidlertid kun gitt «tommel opp» til et begrenset antall av disse forespørslene. Grunnen er enkel: De kan ikke fordele kraft som ikke finnes.

Men hva er årsaken til det økende kraftunderskuddet Norge nå står overfor? I stedet for å utnytte våre rike naturressurser ytterligere, har regjeringen valgt å prioritere elektrifisering innen flere sektorer; fra olje- og gassplattformer til kollektivtransport og privatbiler, alt med henvisning til det «grønne skiftet». Dette kan virke urealistisk, særlig i lys av löftene om å ta hele landet i bruk.

Det er flere grunner til at vi ikke produserer mer elektrisk kraft. Mange av de ikke-verneverdige vassdragene er allerede utbygd, mens eksisterende anlegg kan optimaliseres, selv om dette er begrenset av dagens skatteregler. Det finnes dog mulighet for å bygge ut flere småkraftverk, men disse vil ikke være tilstrekkelige for å dekke det økende kraftbehovet.

Solkraft er en marginal aktør i Norge, og selv om geotermisk energi har stort potensiale, er det ikke blitt prioritert nok i forhold til større bygningsetableringer. Vindkraft har fått mye oppmerksomhet, men mange er skeptiske til dens innvirkning på natur og miljø.

Det er imidlertid andre alternative energikilder som fortjener mer oppmerksomhet, som bølgekraft, saltkraftverk og havstrømkraftverk. Til tross for at disse kildene kan gi betydelige mengder energi, har utviklingen stagnert - muligens på grunn av manglende offentlig støtte til forskning og pilotprosjekter.

Norges kystlinje er fylt med bølger og strøm, og steder som Saltstraumen og Moskenesstraumen kan ha stort potensial som havstrømkraftverk. Saltkraftverk har også et beregnet potensial på rundt 12 GWh, noe som utgjør omtrent 10% av landets årlige kraftproduksjon i dag.

Et pilotprosjekt for bølgekraft er siden 2017 blitt drevet av Siemens, og har allerede produsert strøm til det norske nettet. Hvis det er så lovende, hvorfor bygges det da ikke flere av disse anleggene? Bølgekraftenergiens potensial i Norge er enormt og kan utnyttes uten de miljømessige konsekvensene som følger med havvindprosjekter.

Historien forteller oss at Statkraft bygde et saltkraftverk i Buskerud mellom 2009 og 2014, men konseptet har ikke vært prioritert siden, da offentlig støtte har latt vente på seg.

Det er en gåte for mange at vi i et land med så rike naturressurser, særlig i Nord-Norge, nå defineres som et område med energimangel. Det er viktig at vi vurderer alle tilgjengelige ressurser og muligheter for fremtidig energiproduksjon, uavhengig av hvilke politiske vedtak som er gjort tidligere. For at alternative energikilder skal bli økonomisk lønnsomme, er det viktig at staten engasjerer seg med tilsvarende støtte som for vindkraft, forutsatt at vi kan utvikle disse ressursene uten å skade norsk natur.

Dette er ikke bare en energipolitisk debatt; det handler om fremtiden til norsk industri og miljøet vi lever i. Spørsmålet gjenstår: Er Norge villige til å ta de nødvendige stegene for å bli energisatsingen av fremtiden?