Den påtroppende presidenten Donald Trump arver en verden preget av uforutsigbarhet og spenning. Med konflikter som krigen i Ukraina, uroligheter i Midtøsten, og komplicerte relasjoner til NATO, Europa, og Kina, er det klart at utfordringene ved å lede USA aldri har vært større.

Spørsmålet om Taiwan har blitt en avhørende del av denne ligningen. Øya i Øst-Kina-havet, som har blitt omtalt som "verdens farligste sted" av The Economist, står i sentrum av forholdet mellom USA og Kina. Eksperter uttrykker bekymring for at en ny verdenskrig kan bryte ut fra en konflikt rundt Taiwan.

Under valgkampen kom Trump med kontroversielle uttalelser, og insisterte på at Taiwan bør betale for USAs beskyttelse. Han beskyldte også Taiwan for å ha stjålet teknologi innen halvlederindustrien, hvilket er en eksportvare av stor betydning for USA. I lys av slike kommentarer er mange spente på hvordan hans tilnærming til Taiwan vil utvikle seg nå som han igjen er president.

Tore Nyhamar, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), er skeptisk til at fremtidige forhold vil være like stabile som i løpet av Trumps forrige presidentperiode. Kinas militære styrke har økt betydelig siden sist Trump satt i Det hvite hus; Xi Jinping har vært klar på at målsettingen er å gjenforene Taiwan med fastlandet.

Det militære presset fra Kina inkluderer hyppige militærøvelser nær Taiwan. Denne utviklingen har ikke bare ført til en opptrapping av spenningene, men også til et økt samarbeid mellom Taiwan og Japan, ettersom Japan styrker sin forsvarsstrategi som respons på Kinas ekspansjonistiske politikk.

Samtidig er det viktig å merke seg det stadig tettere økonomiske båndet mellom Taiwan og USA, spesielt innen halvlederindustrien. Dette samarbeidet kan gi Taiwan en sterkere posisjon i forhandlingene om amerikansk forsvarsstøtte i tilfelle en kinesisk invasjon.

Nyhamar bemerker at det er vanskelig å forutsi hvordan USA og Kina vil navigere i Taiwan-spørsmålet. Det er mulighet for at situasjonen forblir relativt rolig, gitt at ingen av partene ønsker å eskalere konflikten til militære tiltak, men heller fokuserer på økonomisk konkurranse.

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier understreker også at det amerikanske kravet om at allierte bør bidra mer til forsvarsutgifter, har en lang historie og ikke bare kan tilskrives Trump. Flere allierte nasjoner øker nå sine forsvarsbudsjetter, drevet av bekymringer relatert til både Kina og Russland.

Faren for konflikt kan øke hvis Trump ikke er like tydelig som Biden om USAs forpliktelse til å forsvare Taiwan. En usikkerhet som kan føre til uforutsette konsekvenser, ikke bare for Taiwan, men for hele regionen i Asia-Stillehavet.

Som vi går inn i en ny politisk æra, er det klart at Taiwan vil være i sentrum av geopolitisk oppmerksomhet, og hvordan Trump håndterer disse delikate spørsmålene kan ha varige effekter på stabiliteten i regionen.