Remo Caprino (80) rusler gjennom den store, gamle eplehagen til Snarøen Gamle Hovedgård, hvor årtier med historie henger i luften. Epletrærne bærer frukter fra en svunnen tid, og Caprino kan ikke motstå fristelsen til å plukke en saftig plomme fra et av trærne før han går mot det gråhvite murbygget, filmstudioet som har vært vitne til skapelsen av Norges mest ikoniske film, Flåklypa Grand Prix.

Filmstudioet, som ble etablert på 1970-tallet, har ikke bare vært en arbeidsplass for Caprino, men også et kulturelt monument som har inspirert generasjoner av både filmmakere og publikum. Flåklypa Grand Prix, med sine minneverdige karakterer som Ludvig og Solan, har blitt en del av den norske folkesjelen.

I dag er det ikke bare filmhistorien som interesserer Caprino; han er også bekymret for eiendommens framtid. 'Jeg vet ikke hvor mange ganger eiendommen eller gjenstander er blitt pantsatt,' sier han, med et blikk av nostalgi og bekymring. Det er en påminnelse om hvor skjøre slike kulturminner kan være i en tid preget av urbanisering og kommersialisering.

Remo Caprino, med sin dype kjærlighet for film og kulturarv, fortsetter å kjempe for bevarelsen av ikke bare hovedgården, men også de verdiene og minnene som den bringer med seg. 'Det er vår plikt å ta vare på historien vår,' legger han til. Gjennom sitt arbeid, håper han å inspirere andre til å sette pris på og bevare Norges rike filmhistorie.