Fra Babylivet til Omsorg for Mor

Marlen skulle snart tilbake til arbeidslivet etter mammapermisjon, men en uventet bølge av ansvar ventet. Hennes mor, Tone (65), som alltid hadde vært en solid støtte, begynte plutselig å oppføre seg merkelig. Det var som om hun var i en annen verden.

Da Tone en junikveld i 2023 ikke lenger klarte å knyte skoene sine, ble Marlen urolig. Med diagnosen aggressiv hjernekreft og en kort forventet levetid, raste verden sammen.

Det Uventede Ansvar

Marlen følte seg tvunget til å ta en operasjonell rolle i pleien av sin syke mor, og januar ble en tid for tøffe avgjørelser. Mens hun opprinnelig hadde fått sykepenger, var det klart at omsorgen for Tone ikke var en gyldig grunn til å være sykemeldt ifølge legene.

Så, da sykehjemsplass ble tilbudt, oppstod konflikten. Marlen, som jobber som sykepleier, visste hva Tone trengte: nærhet og tid.

Omsorgens Utfordringer

Hun innså at det å kombinere omsorg for moren med eget familieliv ble en ubalansert kamp. Samtidig som Marlen trengte å være der for moren, kom økonomiske bekymringer snikende. Hvordan skulle hun klare å opprettholde familiens livsstandard?

Søk etter Støtte

Over 800.000 nordmenn er i dag pårørende og gir uvurderlig omsorg, til en verdi av over 60 milliarder kroner i 2024 ifølge en rapport. Marlen tok kontakt med arbeidsgiveren sin, men de fleste ordningene virket utilstrekkelige for hennes situasjon.

Hun oppdaget en ukjent mulighet for pleiepenger for voksne pårørende, en støtteordning som sikrer inntekt i en begrenset periode.

Systemets Svakheter

Marlen ble syk på grunn av den psykiske belastningen, og hun mottok diagnoser som utmattelse og depresjon. Med hvert besøk fra legen, ble hun mer klar over hvor mange som led i stillhet under tilsvarende omgivelser.

Et Kall for Endring

Anita Vatland fra Pårørendalliansen ønsker at myndighetene handler. Hun påpeker at det er nødvendig å skape bedre permisjonsordninger for pårørende. Marlen registrerte at mange bløtlegges i statistikken for sykefravær.

En Uunngåelig Avskjed

I mai 2024, etter flere måneder med pleie, gikk moren bort. Tiden de hadde sammen hjemme var et vitnesbyrd om kjærlighet og ansvar.

Marlen er fast bestemt på å fortsette å kjempe for rettferdige ordninger for fremtidige pårørende, så kroppen og sinnet kan bli anerkjent som en del av omsorgskevoten. "Det kommer mange etter meg, og de fortjener bedre".

En Historie om Tap og Håp

Så mange skjebner, så mye usynlig arbeidskraft. Marlen lærte at kjærlighet er en form for styrke, men den kommer ofte med en kostnad. I mai 2024, løftet hun blikket mot horisonten, klar for å starte på nytt.