Gamle Hus: Skattene som Venter på Nytt Liv

Over hele Norge forfaller gamle hus, skjulte gullgruver med sjel, håndverk og historie. En gang fulle av liv, i dag står mange av dem tomme mens vi bygger nytt i rekordfart.

Vi befinner oss midt i et restaureringsprosjekt av den gamle sorenskrivargarden i Vågå, som ble bygget rundt 1750 og fredet allerede i 1923. Dessverre var tilstanden svært dårlig da vi tok over.

Bevaring av Verdifulle Historier

Huset bærer på en viktig del av vår norske historie, med solid treverk, lokal skifer og tradisjonelt håndverk som lett kunne gått tapt. I stedet for å la det bli en del av stilltiende statistikk over tapte kulturminner, investerer vi tid, penger og kjærlighet i å bevare det for fremtidige generasjoner.

Etter å ha bodd over ti år i Oslo, der vi hadde nærhet til alt som kunne ønskes i byen, ble lengselen etter bygdelivet for sterk. Vi flyttet tilbake til fjellbygda Vågå og tok over sorenskrivargarden, en del av familiens historie. Vi visste at arbeidet ville bli omfattende, men ikke hvor stort.

Utfordringer og Framskritt

Bak den idylliske fasaden skjulte det seg råte og forfall. Nytt arbeid ble avdekket for hver dag som gikk, og mismotet vokste. Spørsmålene om anger kom stadig oftere – svaret var gjerne ja.

Fem år senere har vi lagt nytt torvtak, byttet ut råtne tømmerstokker, installert jordvarme, og restaurert himlinger, dører og gulv. Prosjektet har kostet mer enn vi trodde, men med mange timer egeninnsats, dugnad fra bygda, og samarbeid med dyktige håndverkere ser vi nå lys i enden av tunellen.

Samfunnets Ansvar for Bevaring

Heldigvis er vi ikke alene om å se verdien i gamle hus. Prosjektet «Lys i gamle hus» fra Fortidsminneforeningen er et glimrende eksempel på hvordan tomme hus kan kobles med nye eiere som ønsker å bevare dem.

Likevel forfaller mange gamle hus, også fredede, med tilstandsgrad 3 som betyr sterk forfall. Det er derfor helt nødvendig at staten legger til rette økonomisk, slik at eiere får mulighet til å redde verdifulle bygninger.

Insentiver for Fremtiden

En ny kulturminnelov er på trappene, og det er avgjørende at den gir insentiver som sikrer bevaring av unike bygninger. Momsfritak for rehabilitering kan bli et viktig tilskudd.

Interessen for å ta vare på gamle hus øker, og Kulturminnefondet mottar rekordmange søknader. Støtten til fondet må økes i takt med denne interessen slik at flere får muligheten til å bevare verneverdige bygninger.

Bærekraft og Identitet

Å bevare gamle hus handler ikke bare om nostalgi – det handler også om klima. De mest miljøvennlige husene er allerede bygget. Ved å restaurere tar vi vare på materialer, håndverk og energi som allerede er investert.

I en tid hvor gjenbruk av klær og møbler er i fokus, bør hus være det største gjenbruksprosjektet av dem alle. Gamle hus gir en sjelevennlig karakter som moderne kataloghus ikke kan matche. De forteller historier om menneskene som har levd der før oss, og gir oss en følelse av kontinuitet og identitet.

Inspirasjon til Fremtidige Generasjoner

Men å redde et gammelt hus krever vilje, kunnskap og ofte økonomiske insentiver. Det er ikke alltid lønnsomt på kort sikt, men det er en investering i kulturarven, lokalsamfunnet og miljøet.

Vi er stolte av å være med i NRKs serie «Nytt liv i gamle hus» og ønsker å vise at gjenbruk og istandsetting er mulig. Vår håp er å inspirere flere til å se potensialet i forfalte perler rundt om i landet. Gamle hus er uten tvil en stor og uutnyttet ressurs for fremtiden, og en viktig del av et bærekraftig samfunn bygd på kontinuitet, håndverk og historie.