Ekspertene påpeker at de økonomiske utfordringene vil innhente Kreml. Julie Helseth Udal, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, uttaler til VG at Vladimir Putins påstander om den russiske økonomiens styrke kan være misvisende.

I sin årlige fire timers pressekonferanse før jul var Putin fast bestemt på å skape et positivt bilde av den russiske økonomien. Han hevdet at veksten er sterkere enn i Tyskland, som tradisjonelt har vært EUs motor. Samtidig er han åpen om de alarmerende inflasjonsratene, med over 9 prosent som et nylig innrømmet tall.

Dagen etter uttalte den russiske sentralbanken at styringsrenten forblir på 21 prosent, til tross for at mange eksperter hadde spådd at den ville heves til 23 prosent.

Cecilie Sendstad, sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, kommenterer Putins utsagn: "Putin prøver å skape et glansbilde av økonomien, men det er kun overfladisk. Faktisk har Russland ikke opplevd slik vekst på 12 år, bortsett fra en kortvarig oppgang etter coronapandemien."

Putin nevner også inflasjonen som en bekymring, men hans optimisme for fremtiden er påfallende. For eksempel, ifølge Sendstad, er høy inflasjon problematisk for investeringer, og faktorer som mislighold av gjeld og økning i arbeidsledighet kan bli alvorlige følgevirkninger.

Hun påpeker at Putin fortsatt har tro på en myk landing for økonomien i 2024, med forventet vekst på 2-2,5 prosent, til tross for at Internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken har mer pessimistiske prognoser.

Putin fremhever også at Russland i stor grad har blitt selvforsynt, til tross for at realitetene rundt SWIFT-sanksjonene gjør det vanskeligere å handle internasjonalt. Effektene av disse sanksjonene er tydelige i de økende prisene, som også har resultert i en smørkrise i landet.

Petroleumssektoren, som står for en betydelig del av inntektene i det føderale budsjettet, avslører en økonomisk sårbarhet. "Faktisk er Russland ikke så økonomisk uavhengig som Putin prøver å gi inntrykk av. Den avhengigheten av petroleumsinntekter viser at de fortsatt er sårbare for markedssvingninger."

Det er også bekymringer rundt økte militærausgifter. Forsvarsbudsjettet har mer enn tredoblet seg etter invasjonen av Ukraina. Dette absorberer statlige ressurser som ellers kunne vært brukt til velferdsprogrammer.

Krigskostnadene er enorme for Russland, og det blir mer og mer evident i budsjettene at sosiale utgifter må kuttes for å finansiere militære operasjoner. Myndighetene har allerede foreslått kutt i sosiale utgifter for neste år på grunn av den finansielle belastningen krigen medfører.

Putins forsøk på å fremstille en sterk økonomi kan derfor være mer av en illusion enn virkelighet. Det er tydelig at innbyggerne i Russland kan oppleve konsekvenser av de pågående krigene, og eksperter tror den økonomiske situasjonen vil bli mer utfordrende i tiden fremover.