Vi står overfor farlige tider når vi nærmer oss 2025, et år som for mange kan bety slutten på den blodige krigen i Ukraina. Andre frykter at risikoen for en tredje verdenskrig øker, med en senking av terskelen for bruk av atomvåpen.

USA, NATO og EU støtter Ukraina både politisk, militært og økonomisk, men spørsmålet er hva som skjer når Donald Trump eventuelt igjen inntar Det hvite hus den 20. januar. Tormod Heier, professor i militærstrategi, mener at skjebnen til både Ukraina og Europa i stor grad hviler på USA, verdens eneste supermakt.

"Den europeiske avhengigheten av USA er enorm," sier Heier, som påpeker at NATO-landene ikke har tilstrekkelige kapasiteter til å skape en troverdig avskrekking mot Russland. Dette begrenser handlingsrommet til de europeiske nasjonene.

Heier fremhever at den største trusselen mot USA befinner seg i Sør-Kinahavet, noe som skaper usikkerhet for NATO i Europa. NATO har gitt omfattende militærhjelp til Ukraina, men har ikke selv avfyrt en eneste rakett fra sitt eget territorium.

Når det kommer til Natos tilstand, beskriver Heier organisasjonen som en "sovende kjempe" som trives best når den står overfor en alvorlig ytre trussel. Derimot hevder han at de interne relasjonene mellom medlemslandene kan være en svakhet.

Heier antyder at mye av det som skjer, foregår bak kulissene, og at NATO nå rustes opp og blir stadig mer våken for trusselen. Han forklarer at NATO er en beredskapsorganisasjon som planlegger for det verste, og at dette pågår kontinuerlig.

Hva skjer dersom Putin skulle oppnå full kontroll over viktige områder i Ukraina? Heier bemerker at det da kan oppstå en autoritær stat hvor makt belønnes, og frykt for territorial ekspansjon stiger. Dessverre kan Moldova og Georgia, som er mest utsatt for russisk innflytelse, trenge sikkerhetsordninger fra Vesten for å unngå fremtidige angrep.

Den pågående militærstøtten til Ukraina, som inkluderer våpen, ammunisjon og annen materiell verdt flere hundre milliarder kroner, gjør landet til en av de mest militariserte i Europa. Heier påpeker imidlertid at det ukrainske forsvaret er sterkt svekket av slitasje etter flere år med høyintensive kamper.

Ukrainas arv fra den sovjetiske æra kan også svekke deres defensive evne, spesielt sammenlignet med vestlige standarder innen lederskap og militær organisering. Samtidig får Russland støtte fra nasjoner som Nord-Korea, Kina og Iran, som bidrar til å opprettholde deres militære kapasitet.

Heier avslutter med å si at Russlands tilgang på kinesisk teknologi og andre ressurser kan holde krigen i Ukraina i gang, og at dette kompliserer den geopolitiske situasjonen ytterligere.

Er vi vitne til en ny kald krig? Hvordan forbereder vi oss best for fremtiden?