Vi kan ikke forvente en vellykket omstilling fra oljeøkonomi til innovasjonssamfunn uten å prioritere forskning og kunstig intelligens, advarer AI-forsker og lege Ishita Barua. Hun understreker at disse elementene er nært knyttet sammen.

Barua trekker frem den imponerende prestasjonen til kunstig intelligens-systemet AlphaFold, utviklet av DeepMind, eid av Google, som i 2020 revolusjonerte biologisk forskning ved å forutsi hvordan proteiner folder seg. Dette er en oppgave som forskere har brukt tiår på, og som AlphaFold løste med høy presisjon.

Bruken av AlphaFold har allerede ført til betydelige fremskritt innen kreftforskning, med University of Toronto som eksemplifiserer dette ved å utvikle potensielle kreftmedisiner på rekordtid – kun 30 dager, en prosess som tradisjonelt ville ta flere år.

Men samtidig med disse fremskrittene ser Barua en skremmende mangel på investering i teknologi og forskning i Norge. Vår naboer i Sverige og Danmark øker sine statlige midler for forskning, et strategisk valg som reflekterer en forståelse av nødvendigheten av innovasjon for fremtiden.

– Vi underinvesterer. Den norske satsingen på AI er i ferd med å bli avleggs, sier Barua. Hun peker på at Norge til og med kan gå glipp av muligheter som kunne blitt europeiske suksesshistorier, som AlphaFold, hvis vi ikke prioriterer forskning.

Barua påpeker at det norske statsbudsjettet for 2025 planlegger 50 milliarder kroner til elbilsubsidier, mens bare 1 milliard kroner er avsatt til AI-forskning over en femårsperiode. Dette viser en skjevfordeling som viser hvorvidt vi virkelig prioriterer fremtidig teknologi og helse.

Hun synliggjør at AI kan effektivisere helsevesenet, gi raskere diagnose og behandling, og bidra til en mer bærekraftig fremtid. Det tar imidlertid tid å realisere de store gevinster AI kan gi. Beslutningstakere må se forbi kortsiktige resultater og få til en omstilling som gagner samfunnet på lang sikt.

Barua trekker også frem behovet for beslutningstakere som tør å ta upopulære valg for fremtidens beste, og minske avhengigheten av tiltak som gir raske resultater. Det er i dag viktigere enn noensinne å ta grep om helsesystemet vårt, som står overfor flere utfordringer når det gjelder å tilpasse seg en aldrende befolkning og økende helsebehov.

Hun oppfordrer til å bruke kunstig intelligens for å forbedre forebyggende helsearbeid, og å bruke data for å lage mer skreddersydde behandlingsmetoder. Selv om norsk helsevesen står overfor utfordringer, mener hun at ved å investere i AI, kan vi ikke bare forbedre helsesystemet, men også gjøre Norge til en ledende aktør innen teknologiutvikling.

Vi blir stadig mer avhengige av teknologiske løsninger, og Barua mener at innføringen av disse løsningene ikke bare er ønskelig, men helt nødvendig for å navigere fremtidens helseutfordringer.

I lys av global teknologisk utvikling og et økt fokus på bærekraft, er det avgjørende at Norge holder tritt med denne utviklingen. Ellers risikerer vi å havne bakpå i en tid hvor teknologi og innovasjon vil spille en essensiell rolle i samfunnets fremtid.