– Det ser ut til å gå mot slutten for russisk gasseksport til Europa. Det som er igjen, går gjennom Tyrkia, men det er usikkert hvor lenge det vil vare, sier Steinar Vagstad, professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB), til Dagsavisen.

Vagstad følger nøye med på de økonomiske konsekvensene av Vladimir Putins krig i Ukraina. En av de mest markante konsekvensene handler om gass. I løpet av juletiden stengte Ukraina rørledningen som i over 60 år har vært en viktig transportkanal for russisk gass til Europa. Den russiske energigiganten Gazprom bekreftet nylig at eksporten av gass via Ukraina har stoppet helt opp etter at transittavtalen gikk ut.

Denne avtalen var avgjørende for transport av gass til flere europeiske land, inkludert Slovakia, Østerrike og Ungarn.

Hittil har Russland fortsatt eksportert noe gass til Europa via rørledningen TurkStream, men dette utgjør bare en brøkdel av hva de tidligere solgte. Før invasjonen av Ukraina i 2022 stod russisk gass for hele 45 prosent av EUs gassimport. Dette tallet falt til 18 prosent i fjor høst.

Vagstad påpeker at Ukraina vil tape rundt 1 milliard euro årlig i transittavgifter. Til sammenligning forventes Russland å miste omtrent 5 milliarder euro – over 58 milliarder norske kroner – i inntekter, noe som er en betydelig økonomisk belastning for dem.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har omtalt situasjonen som et av Moskvas største nederlag. Selve inntektene fra transittavtalen har ifølge rapporter vært minimal for Ukraina, da mesteparten har forsvunnet i kostnader.

Analytiker Ole R. Hvalbye fra Skandinaviska Enskilda Banken (SEB) mener stansen av gasseksporten ikke vil føre til store markedsbevegelser, selv om det er symbolsk dramatisk. Han bemerker at Europa har tilpasset seg situasjonen ved å importere gass fra andre kilder som Qatar og USA.

Slovakia, hvor den pro-Putin regjeringen under statsminister Robert Fico nå vurderer å kutte støtte til ukrainske flyktninger, opplever også et tap på nærmere 500 millioner euro årlig som følge av den ikke-fornyede transittavtalen. Men mens noen land vurderer å stoppe eksport til Ukraina, har andre, som Polen, signalisert sitt ønske om å øke støtte og eksport.

For Norge er ikke utviklingen nødvendigvis bekymringsfull, ifølge Vagstad, som mener det er stor kontrast til situasjonen for bare noen år siden, da Europa opplevde en gasskrise. Nå er mange europeiske land langt mer diversifiserte når det gjelder energikilder.

Vagstad antyder imidlertid at Moldova kan bli hardere rammet av transittavtalens slutt, spesielt Transnistria, hvor forsyningene er begrenset, og befolkningen allerede er påvirket.

Med hensyn til fremtiden vurderer Ruslands ekspertise at de vil prøve å gainere sin gassforbindelse mot Asia, spesielt Kina og India. Imidlertid vil disse landene mest sannsynlig ikke oppnå den samme avhengigheten av russisk gass som Europa har hatt. Putins krig har skapt en usikker fremtid for gassmarkedet i Europa.

Til tross for at det er knyttet usikkerhet til gassleveranser, underbygger Vagstad at Russland virkelig ønsker å selge gassen sin, men at de står overfor betydelige utfordringer i å tilpasse eksporten til nye markeder. Dette inkluderer viktige faktorer som transportinfrastruktur og markedets behov for stabilitet og forutsigbarhet.